Diverse vedtak
BIBSYS bruker: Alfabetisering/sortering : regler for norske bibliotek. - Oslo : Norsk bibliotekforening, 1985.
BIBSYS-avvik: Nordisk å skrevet som aa sorteres som å.
Analytter
Man fortsetter med nåværende praksis: det enkelte bibliotek bestemmer selv om de vil analysere/lenke monografier i serier.
Ann Arbor-opptrykk av akademiske avhandliger
Ved katalogisering av Ann Arbor-opptrykk (gjelder akademiske avhandlinger) legges opprinnelig tittelblad til grunn for katalogiseringen.
Sted- og forlagsangivelse registreres på samme måte som ved katalogisering av andre akademiske avhandlinger. Originalutgavens år legges i MARC-felt 260 $c.
Alle trykkeår for Ann Arbor-opptrykk, som avviker fra året som er registrert i MARC-felt 260 $c, skal angis i MARC-felt 096 $f. F.eks.
096 $f (Opptrykk 1992)
Det lages to 500-noter
500 $a Avhandling (type grad) - universitetets/skolens navn, år
500 $a Fotografisk opptrykk fra University Microfilms International, Ann Arbor, Mich.
Når akademiske avhandlinger har opplysning om "A dissertation submitted in partial fulfillment of . . . ", betyr dette at avhandlingen er en del av eksamen. Men hele avhandlingen er med i publikasjonen, og opplysningen skal ikke tas med i den bibliografiske beskrivelsen.
Avhandliger
15.05.85 | |
Vi henter forfatterens navn fra tittelsiden, og ikke en 'kortform' av navnet fra andre kilder.
Katalogisering av doktorgrader som er en samling av tidligere |
05.11.86 | |
BIBSYS bruker avhandlingens navn som hovedinnførsel. Vedleggene regnes opp i en 500-note.
06.11.89 | ||
Vi lenker avhandlinger med påstemplet serieangivelse som flerbindsverk.
Avstemning i referansegruppen for katalog
05.11.90 | ||
BIBSYS Referansegruppen for Katalog fatter sine avgjørelser med hjelp av votering.
Avvik - vedtak (L)
Behandling av AVVIK og VEDTAK (L) i Referansegruppen |
15/16.11.95 | |
Vedtak K4:93 og K19:93 oppheves.
Behandling av AVVIK og VEDTAK (L):
AVVIK og VEDTAK (L) formuleres i referatene. De som sender inn saker oppfordres til å lage skriftlig forslag til avvik og vedtak.
I referatene skilles mellom avvik, vedtak og saksopplysning. Det som skal til avvikslisten merkes AVVIK, og det som skal til vedtakslisten merkes VEDTAK (L). Andre vedtak merkes med SAKSOPPLYSNING.
Opphevede VEDTAK (L) fjernes fra vedtakslisten (det lages en kopi av sider med opphevede vedtak med opphevelses dato påført) og oppbevares (i kronologisk rekkefølge) internt hos BIBSYS.
Båndposter o.l.
18/19.06.85 | ||
LC's Cataloging Service Bulletin og andre forslag til praksis som ikke står i Katalogiseringsregler: Det som ikke står i reglene eller i avvikene, skal diskuteres i Referansegruppen for Katalog før det blir tatt i bruk.
EPOST, høst 2007 | ||
BIBSYS Bibliografisk gruppe støtter Den norske katalogkomités anbefaling ang. katalogisering av digibøker. Når det gjelder koding i BIBSYS, blir det ikke opprettet en egen kode for digibøker i 008 $a Fysisk form - materialtype. Kodingen i BIBSYS blir derfor:
008 $a 0 (null)(udefinert)
008 $b v (monografier)
008 $b l (lydbøker)
Den norske katalogkomités anbefaling for bibliografisk beskrivelse av digibøker lyder som følger:
"Biblioteksentralen sendte i oktober et spørsmål om katalogisering av den nye såkalte digibok, en lydbok i form av en liten avspiller, omtrent som en mp3-spiller, men uten mulighet for å endre innholdet. Slike ble også lansert i USA i 2005, under navnet Playaway. Amerikanske bibliotek har ennå ikke kommet fram til om disse skal katalogiseres som lydopptak eller elektroniske ressurser. Komitéen har laget en foreløpig anbefaling inntil regler blir bestemt:
245 $a Tittel $h lydopptak
300 $a 1 avspiller med lydfil (xx min) $b digital $c X x X cm $e øretelefoner, brukermanual 500 $a Digital lydbok med integrert avspilling (Digibok)
Digibøker katalogiseres som lydopptak. Spesiell materialbetegnelse (Katalogiseringsregler 6.5B) og andre fysiske detaljer (Katalogiseringsregler 6.5C) gjengis som i eksemplet over. Når det gjelder format (Katalogiseringsregler 6.5D), anser Komitéen at formatet her er standardisert og derfor ikke skal oppgis. Om ønskelig kan derimot emballasjens høyde x bredde oppgis i centimeter (avrundet oppover til nærmeste hele centimeter). Eventuelle bilag (Katalogiseringsregler 6.5E) tas også med (opplistinga i eksemplet er nødvendigvis ikke uttømmende).
Diplomoppgaver
Katalogisering av diplomoppgaver med kun studentnummeret |
05.11.86 | |
BIBSYS bruker følgende praksis:
100 $a Forfatter
245 $c Studentnummer uten ( ) (F.eks.: $c ved reg. nr 0090442)
500 $a Skrevet av: …
23/24.03.04 | ||
Kilden for beskrivelsen av DVD-video er filmen og emballasjen. Hvis tittelen finnes på flere språk og det ene er norsk, foretrekkes denne. Det lages 500-note og bi-innførsel for tittelen på originalspråket. Regelen for utgivelsesår er den samme som for video. Den valgfrie regelen under 7.5B1 tillates brukt. Det vil si at det er tillatt å registrere 300 $a 1 plate (DVD-video). Det er opp til katalogisator å velge omfang på postene. Katalogiseringsreglene gjelder, men utover dette må ressursbruk og postens lesbarhet telle.
08.11.01 (Rev. 23/24-03-04) | ||
Nettmonografier og e-bøker betraktes som synonyme begreper. Disse skal ha kode 008 $a n og $b v. Elektroniske ressurser med tilleggsfunksjoner som for eksempel at man kan bla, streke under, legge inn bokmerker eller søke i teksten, får i tillegg 008 $b e, tilleggsfunksjoner for elektroniske dokumenter. Denne koden kan brukes for monografier og løpende ressurser. Ved tvil brukes ikke 008 $b e.
Systemkrav:
Systemkravnoten for e-bøker skal være generell, og katalogisator skal ikke legge ekstra arbeid i å finne detaljer for denne noten. Disse notene brukes:
500 $a Systemkrav: IBM PC eller kompatibel;…
500 $a Systemkrav: IBM PC eller kompatibel;…, eller e-bokleser;…
500 $a Systemkrav: E-bokleser;…
Elektroniske reproduksjoner – bruk av 1.11A
23/24.03.04 | ||
Importerte poster for e-bøker beholder registrering i henhold til LC’s praksis. Hvis det er behov for å rette i importerte poster for e-bøker, gjøres dette i henhold til bestemmelsene i LCRI (Library of Congress Rule Interpretations) for 1.11A. Dette innebærer at fysisk beskrivelse (for eksempel sidetall) skal beholdes på posten. ’BIBSYS-vedtak og –avvik…’ gjelder selv om vi følger LCRI.
Ved primærkatalogisering av elektroniske reproduksjoner bruker vi inntil videre de reviderte Katalogiseringsreglene uten endringer. Dette innebærer at fysisk beskrivelse ikke skal registreres på posten.
Engelskspråklige nøkkelord ved import
23/24.03.04 | ||
Engelskspråklige nøkkelord beholdes ved importer. Nøkkelordene konverteres til MARC-felt 691.
I emnehåndboken under 691 tilføyes: ”Nøkkelord vi får inn gjennom import kan ha en annen språkform enn norsk”.
EU/EF – navneformer i autoritetsfila
4/7.11.96 | ||
Presisering:
Referansegruppen ble enig om følgende struktur i det videre ryddearbeidet.
110 $a Norsk offisiell hovedform hvis den finnes, ellers dansk form fra Fortegnelse over alle institutioner … / Europakommisjonen
$b Underavdeling i norsk form hvis slik finnes, ellers dansk form
$y Gjelder fra 1995
110 $a Engelsk hovedform
$b Engelsk underavdeling
$y Gjelder før 1995
SE-henvisninger fra andre språk, f.eks. danske hovedformer, må også lages til disse autoritetspostene.
Faksimileutgaver
4/7.11.96 | ||
Ved katalogisering av faksimiler registreres utgivelsesår i MARC-felt 260 $c. Det legges ikke inn sortering i MARC-felt 260 $w på det opprinnelige årstallet.
Gamle poster rettes etter behov.
Filmer og videoer
30/31.05.94 | ||
Hovedkilden for opplysninger for filmer og videoer er selve filmen (f.eks. fortekstrutene) og dens emballasje (og etikett).
Kan opplysningene ikke hentes fra hovedkilden, tas de fra følgende kilder (i denne prioriterte rekkefølge):
1. Tekstbilag (f.eks. filmmanuskript, dreiebok, opptaksfortegnelse, reklamemateriale)
2. Andre kilder
05.05.2010 | ||
Film- og videoopptak av musikkverk; opera, ballett og konsertframførelser katalogiseres i henhold til kapittel 7. Valg av ordningsord følger de generelle reglene i kapittel 21. Et verk får tittelen som hovedordningsord når flere enn tre står ansvarlig for det kunstneriske og intellektuelle innholdet (21.1C(1)). Når ansvaret for det intellektuelle eller kunstneriske innholdet i et film- eller videoopptak er spredt på flere enn tre, brukes tittelen som hovedordningsord (21.1C(1)). Bak en opera-DVD står produsent, fotograf, utøvere, komponist, librettist med flere. Den vil derfor normalt få hovedinnførsel på tittel. Det lages biinnførsel på musikkverket som blir framført. Bibliografisk gruppe anbefaler Inger Cathrine Spangen ”Når katalogen omfatter mer enn bøker” som veiledende for katalogisering av film- og videoopptak av framførte musikkverk.
Flerbindsverk
28/29.11.84 | ||
Retningslinjer for lenking på flere nivåer er slik: Hvis et bind i et flerbindsverk er delt i flere enheter, og alle enhetene har en felles tittel, katalogiseres bindet som nivå 2 og lenkes til hovedinnførsel. De enkelte delbind lenkes så til ikke-fysisk DOKID for hovedbindet.
Hvis et bind har flere enheter og enhetene ikke har felles tittel, skal man ikke bruke nivå 2 som mellomledd, men lenke enhetene til hovedinnførsel som f.eks.: 1:1 ; 1:2 osv.
05.11.86 | ||
Årstall skal være med på enkeltbind i flerbindsverk, selv om alle bind er utkommet samme år.
1995 EPOS | ||
For flerbindsverk som har flere numre i en serie, anvendes flg. praksis:
MARC-felt 490 registreres på flerbindsverknivå
MARC-felt 440 evt. 490/8xx registreres på heftenivå
Periodiske flerbindsverk (periodika i flere deler) – katalogisering |
4/7.11.96 | |
Det finnes to måter å katalogisere periodiske flerbindsverk på:
Én objektpost for alle delene, hvor delene spesifiseres i 500-note.
Oppsplitting i flere objektposter, hvor hovedtittel legges i MARC-felt 245 $a, deltittel i MARC-felt 245 $p (og evt. nr på delene i MARC-felt 245 $n).
CONSER Cataloging Manuals definisjoner og retningslinjer for behandling av periodiske flerbindsverk er retningsgivende. Det anbefales også å konsultere basene Norper og ISSNper. Et viktig kriterium for oppsplitting er at de enkelte delene har eget ISSN, og at det er mulig å tegne abonnement på dem. Ved tvil velges oppsplitting i flere deler.
26/27.5.97 | ||
For å unngå omfattende retrospektiv rydding, kan man i stedet bruke forklarende noter. På de nyopprettede postene gis noten:
500 $a Før <dato, for eksempel. 2000-09-03> er alle delene av periodikumet katalogisert samlet.
På den felles katalogposten gis noten:
500 $a Fra og med <dato> katalogiseres hver del av periodikumet for seg og må søkes separat.
(Se også 'Hjelpemidler i BIBSYS-registrering', kapitlet 'Katalogisering av periodika i flere deler'.)
23/24.05.00 | ||
Ved lenking av bind i flerbindsverk skriver BIBSYS alltid nummerbetegnelsen (B., Del, Vol.) før selve nummeret i 491 $v. Dersom nummeret står foran nummerbetegnelsen i publikasjonen, inverterer vi slik at nummerbetegnelsen kommer først. Nummer-betegnelsen skrives alltid med stor forbokstav. F.eks.:
Tittel på flerbindsverket:
245 $a "Kapitalets" tillkomsthistoria $c Roman Rosdolsky
med tillenket bind-post:
491 $v Bd. 1 $q 1
Henvisninger
7/8.06.93 | ||
Kommandoen ANOte brukes til å registrere forklarende noter i delfeltene $h og $y.
Note om kilde for opplysningene, verifiseringer o.l. er ikke obligatorisk, men kan legges inn hvis en har gjort større undersøkelser og funnet opplysningene utenfor vanlige kilder, f.eks, hos forfatter eller forlag:
Delfelt $h (R): Intern note som bare vises i ASØK. Her kan f.eks. kilde for opplysningene registreres
Delfelt $y: Note som vises i søkeprogrammene
7/8.06.93 | ||
Det lages SE-henvisninger fra de navneformer det er belegg for ut fra boka som katalogiseres. Andre henvisninger lages ved behov. (Ang. grunnregel 26.1: “… er kjent eller kan tenkes å være kjent under …”)
Felles henvisninger (26.0) lages som separate, like henvisninger som viser til hver sin autoritetspost. Det lages ikke forklarende tilføyelser. F.eks.:
910 $a NRK SE 110 $a Norges røde kors
910 $a NRK SE 110 $a Norsk rikskringkasting
7/8.06.93 | ||
SE-OGSÅ-henvisninger mellom forskjellige navneformer lages for de navneformer som finnes i basen. For korporasjoner som skifter navn lages det SE-OGSÅ-henvisninger i par: hver autorisert innførsel henviser til nærmeste tidligere og nærmeste senere navneform. Det lages om mulig note om gyldighetsperiode for hver navneform. F.eks.:
110 $a Bygningsmuseet for Trondhjem og Trøndelagen
$y Gjelder fra grunnleggelsen 1913 til 1928
SE-OGSÅ-henvisning til: Folkemuseet for Trondheim og Trøndelag
110 $a Folkemuseet for Trondheim ogTrøndelag
$y Gjelder perioden 1929-1976
SE-OGSÅ-henvisning til: Bygningsmuseet for Trondhjem og Trøndelagen
SE-OGSÅ-henvisning til: Trøndelag folkemuseum
110 $a Trøndelag folkemuseum
$y Gjelder fra 1977
SE-OGSÅ-henvisning til: Folkemuseet for Trondheim og Trøndelag
7/8.06.93 | ||
For navneformer som ikke avløser hverandre, f.eks. en person som opererer med mange psevdonymer, velges én brukt navneform, f.eks. virkelig navn eller det mest brukte psevdonym, som hovedform i henvisningssammenheng, med SE-OGSÅ-henvisning til de andre navnene.
7/8.06.93 | ||
Tittelhenvisninger for standardtitler lages ikke hvis tittelen allerede er søkbar i tittelfeltet, eller hvis det er tittelvarianter som skal legges inn som bi-innførsel.
Noter på henvisninger og på autoritetsposter– standardisering |
29/31.05.95 | |
Delfeltene $h og $y innledes med stor bokstav.
Det anbefales å bruke delfeltene $h (Intern note i auto- ritetsfilen) og $y (Note) som supplement til delfelt $d (Årstall) der hvor dette kan være til hjelp for fremtidig katalogisering.
Noter i delfelt $h bør lages der hvor katalogisator har nedlagt arbeid i å skille forfattere med likelydende navn og hvor årstall ikke markerer tilstrekkelig skille mellom forfattere.
23/24.05.00 | ||
Transkripsjon av russisk følger fortsatt ISO-standard. For å forbedre gjenfinning av russiske navneformer, bør katalogisator legge inn henvisninger i autoritetsregisteret fra:
Navneformer brukt i dokumentet som katalogiseres
Fra andre kjente navnevarianter
Fra navnet transkribert etter nordisk transkripsjonstabell (norsk variant)
28/29.11.84 | ||
Hovedoppgaver fra universitetene bør fortrinsvis primærkatalogiseres av tilsvarende bibliotek. Hvis et annet BIBSYS-bibliotek katalogiserer en slik hovedoppgave først, bør det sendes beskjed til vedkommende 'eier'-bibliotek, som da har rett til å oppdatere innførselen. Dette har også tidligere vært tatt opp i Referansegruppen for Katalog, og er mere å betrakte som en påminnelse.
Hovedordningsord i BIBSYS
15/16.11.95 | ||
BIBSYS opprettholder bruk av hovedordningsord.
Det sendes fortsatt rettemelding til det bibliotek som har katalogisert OBJEKTET, når feil hovedordningsord er valgt. Derimot sendes ikke beskjed om å endre oppstillings-signatur (hyllesignatur) til alle bibliotek som har DOKID under OBJEKTET, når hovedordningsord endres.
Innblandingsvarianter - ulikheter
26/27.05.97 (Rev. 23/24.03.04) | ||
Utgivelser som kommer både i heftet og bundet utgave med mindre variasjoner i f. eks. sidetallet, får én objektpost når begge innbindingsvariantene har begge ISBN trykt i boken og satsen er den samme. Det legges inn 500-noter som forklarer ulikheter mellom de to innbindingsvariantene:
500 Heftet utg. med 246 s.
(I 300 $a står 245 s. som er siste paginerte side i den bundne utgaven, den heftede har 246 paginerte sider)
Består ulikhetene derimot i at den ene innbindingsvarianten inngår i en serie som den andre innbindingsvarianten ikke inngår i, lages det to poster.
Se også 'Hjelpemidler i BIBSYS-registrering', kapitlet 'Katalogisering av nye opplag/opptrykk'.
Internasjonale organisasjoner i BIBSYS
29/31.05.95 | ||
Ved katalogisering av dokumenter av og om EU, følger BIBSYS alternativ regel under 24.3B - Språk. Internasjonale korporasjoner: “For internasjonale korporasjoner med navn på flere språk brukes norsk navneform hvis denne har slått igjennom, også i de tilfellene der den norske navneformen aldri har vært brukt i korporasjonens publikasjoner”.
BIBSYS kan bruke norsk form i hovedleddet og annet språk i underordnet ledd der hvor norsk navneform ikke er etablert.
Ved katalogisering av dokumenter av andre internasjonale korporasjoner, følger BIBSYS hovedregel under 24.3A - Språk: “Forekommer navnet på forskjellige språk, brukes formen på korporasjonens offisielle språk”.
Ved katalogisering av traktater mellom fire eller flere parter, følger BIBSYS regel under 25.16B2: “Som standardtittel for en traktat, etc. mellom fire eller flere parter brukes det navnet traktaten er kjent under. Norsk navn brukes hvis det finnes. I parentes tilføyes årstallet, eventuelt første årstall for ratifisering”.
SE-henvisninger fra alle aktuelle språkformer må registreres i BIBSYS.
ISBN – nytt ISBN = ny utgave?
23/24.05.00 | ||
Nytt ISBN alene tilsier ikke ny utgave. Dersom man velger å bruke én i stedet for to poster når variantene har ulikt ISBN, må dette klargjøres i note.
Se også 'Hjelpemidler i BIBSYS-registrering', kapitlet 'Katalogisering av nye opplag/opptrykk'.
Dokumenter med likelydende opplysninger på to motstående sider på ulike språk |
15.05.85 | |
Flere kilder for opplysningene betraktes ikke som parallelltitler, men som 2 hovedkilder for opplysningene.
18/19.06.85 | ||
Vi skal behandle norske og utenlandske bøker likt. Vi tar ikke med illustratører og forlagsredaktører fra baksida av tittelbladet. Oversettere bør være med fra baksida av tittelbladet.
Kombinerte dokumenter og ikke-boklig materiale i flere deler
29/31.05.95 | ||
BIBSYS bruker følgende katalogiseringspraksis for kombinerte dokumenter og ikke-boklig materiale i flere deler:
Konferanser, utstillingskataloger o.l.
05.11.86 | ||
Bruk av formen Nordisk / Nordiske når det gjelder kongressnavn/møtenavn:
Ved bestemt form må artikkelen være med enten den står på tittelbladet eller ikke, f.eks. Nordisk skrives Nordisk, Nordiske skrives Den Nordiske.
Ved nummererte kongresser med varierende navneform (norsk, svensk, eller dansk) velges en navneform, fortrinsvis norsk - med henvisning fra de(n) andre.
Konvertering av kortkataloger i BIBSYS
30/31.05.94 | ||
Ved konvertering av kortkataloger kan alle typer kort legges inn i BIBSYS-basen.
Lager man en samlet bibliografisk post for materiale, som ved vanlig katalogisering ville vært delt opp på flere bibliografiske poster, må man klargjøre forholdet i 500-noter. Slike poster meldes med NEI til Samkatalogen. Ved registrering av materiale et bibliotek har samlet, som vanskelig lar seg registrere separat, f.eks. brosjyrer og utklipp, gjelder samme regler for bruk av 500-noter og melding til Samkatalogen.
Lenking
28.08.81 | ||
Nummererte institusjonsserier lenkes i størst mulig grad. Dersom serien har et forlag, tas dette med.
Lenking av en ny utg. med samme volumbetegnelse som den tidligere utgaven |
28.06.82 | |
Her benyttes f.eks. følgende volumbetegnelse (i 491 $q):
20
20(1979)
20(1981)
20(1981, mai) [(dersom det er flere utgaver innen samme år]
28/29.11.84, Rev. 2004.06.08 | ||
Mangler enkelthefter i nummererte institusjonsserier utgivelsesår, trykkeår og/eller copyright-år, kan årstall hentet fra nummerereringen av heftet registreres i 260 $c. Når årstallet som står i nummerangivelsen registreres som utgivelsesår, skal det settes i skarpe klammer og etterfølges av spørsmålstegn.
For eksempel:
Nr 1, 2004 (heftets nummerangivelse)
260 $c [2004?] (utgivelsesår hentet fra nummerangivelsen)
30.09.85 | ||
Lenking skal gjennomføres selv om det ikke fremgår av dokumentet at det inngår som nummer i en institusjonsserie, men opplysningen er hentet fra andre kilder.
Den som først blir klar over serie og nummerering varsler de andre bibliotekene om dette. Videre ble det stadfestet at når man har både nummererte og unummererte hefter innen samme institusjonsserie, lenker man de nummererte heftene med nummer og de unummererte heftene 'blankt'.
Lenkemodell når flerbindsverk som er lenket til en lenkeserie har fortløpende nummer i serien |
29/31.05.95 | |
(Omformulering av VEDTAK (L) av 9/10.11.1994)
Når et flerbindsverk har flere nummer i en lenkeserie, lenkes enkeltbindene både til flerbindsverket og til serien. Samme lenkepraksis følges enten heftene har fortløpende eller spredte nummer i serien.
Dette vil si at på flerbindsverkposten legges serieinnførselen i MARC-felt 490, mens på bindposten legges den i MARC-felt 491. Da vil hefte-listene under lenkeserien bli riktig sortert.
Se 'Katalogisering i BIBSYS - eksempelsamling' under stikkord: flerbindsverk - i lenket serie - flere volumnumre i serien.
15/16.11.95 | ||
BIBSYS definerer en nummerert institusjonsserie (lenkeserie) som følger.
Fire kriterier må oppfylles:
Dokumentene må være knyttet til hverandre med en felles tittel (serietittel).
Alle eller mange av dokumentene må ha sin egen hovedtittel.
De enkelte dokumentene må ha et nummer.
Serien som helhet må ha tilknytning til en institusjon. Denne tilknytningen defineres vidt: institusjonen kan være utgiver, institusjonsnavnet kan stå i forkortet form i tittelfeltet, osv.
For pkt. 2 i definisjonen må det utøves skjønn. Hvis det etter hvert kommer mange hefter uten egen tittel, må det vurderes om serien skal avsluttes som lenkeserie, i samråd med de bibliotekene som har eksemplarer på posten. Det må velges én løsning for den enkelte serie. Dette må da forklares i note.
For pkt. 3 i definisjonen (heftene må ha et nummer) bør det også brukes skjønn. En serie kan defineres som lenkeserie selv om noen få hefter av en stor mengde mangler numre.
21/22.05.96 | ||
Presisering: Stmeld. (Stortingsmeldinger), Ot.prp. (Odelstingsproposisjoner), St.prp. (Stortingsproposisjoner), Innst.O. (Innstillinger til Odelstinget), Innst. S. (Innstillinger til Stortinget), Dokument er lenkeserier.
4/7.11.96 | ||
BIBSYS definerer lydbøker som lydopptak av fag- eller skjønnlitterære monografier. De kan være lest inn i sin helhet eller foreligge i utvalg, f.eks. fra antologier eller diktsamlinger. De kan være akkompagnert av musikk.
Lydopptak som opptrer som vedlegg til en publikasjon av en annen materialtype eller som del av et kombidokument, f.eks. leseprøver, språkprøver o.l., kodes ikke som lydbok.
23/24.03.04 | ||
Samisk spesialbibliotek kan ta i bruk 087 til Løøv-klassifikasjon. Hvis det blir aktuelt for flere bibliotek å ta I bruk Løøv-klassifikasjon, bør det vurderes å innføre et eget felt for dette.
29/31.05.95 | ||
Hovedprinsippet for BIBSYS-registrering av aviser utgitt på forskjellige media, f.eks. papir og mikrofilm, er at det lages ett OBJEKTID for hver utgivelse.
Musikk
29/31.05.95 | ||
Standardtittel brukes ved katalogisering av musikkdokumenter og litteratur om musikkstykker som har standardtittel.
Valg av ordningsord – film- og videoopptak av framførte musikkverk |
05.05.2010 | |
Valg av ordningsord for film- og videoopptak av framførte musikkverk følger de generelle reglene i kapittel 21, ikke de spesielle reglene som gjelder for lydopptak (21.23). Se under Diverse vedtak - Film og video for forklaringer til katalogisering av film og video. Bibliografisk gruppe anbefaler Inger Cathrine Spangen ”Når katalogen omfatter mer enn bøker” som veiledende for katalogisering av film- og videopptak av framførte musikkverk.
|
2004-06-08 | |
Det lages særskilt objektpost for dokumenter tilgjengelige via Internett. Dette gjøres selv om dokumentets trykte utgave ligger i BIBSYS fra før. Nettlenke skal ikke legges på trykt utgave, unntatt for å henvise til innholdsinformasjon. Note om tilgjengelighet legges i MARC-felt 500. Det vil evt. senere bli vurdert om opplysningen bør ligge i egen note.
Termene 'online' og 'trykt utgave' brukes som forklarende tilføyelse for å skille likelydende periodikatitler.
Lenke til innholdsfortegnelser, sammendrag og retningslinjer for publisering (som nettdokumenter) |
|
12/13.11.98 (Rev. 28.10.99) (Rev. 2005-01-18) |
Det er tillatt å henvise til innholdsinformasjon (som nettdokumenter) via nettlenke på objektposten for trykt utgave. Innholdsinformasjon som kan registreres er innholdsfortegnelse, sammendrag (abstracts) og retningslinjer for publisering, omslagsbilde og bokomtale. Se ’Nettdokumenter : brukerhåndbok’, ’Nettlenker på trykte dokument’ for nærmere retningslinjer.
|
2004-06-08 | |
Vedtak i Referansegruppe for samlinger, våren 2004:
Nettmonografier og e-bøker betraktes som synonyme begreper. Disse skal ha kode 008 $a n og $b v. Elektroniske ressurser med tilleggsfunksjoner som for eksempel at man kan bla, streke under, legge inn bokmerker eller søke i teksten, får i tillegg 008 $b e, tilleggsfunksjoner for elektroniske dokumenter. Denne koden kan brukes for monografier og løpende ressurser. Ved tvil brukes ikke 008 $b e.
Nettmonografier i HTML- eller PDF-format gis ikke kode 008 $b e.
|
2006-10-03 | |
Hovedregelen er at en URI skal vise direkte til ressursen som er beskrevet i den bibliografiske posten. Det skal vanligvis ikke lenkes til andre kilder, slik som omslagsside/container og det skal ikke lenkes generelt til en korporasjons hjemmeside. Dersom lenking direkte til ressursen medfører vesentlige ulemper, f.eks. at lenken blir mindre bestandig eller at man går glipp av sammendrag eller arkiv på tidsskriftside, kan katalogisator likevel velge å lenke til en omslagsside/container eller til en tidsskriftside.
Eksempler på sider det kan lenkes til:
Omslagsside/container
Startside
Metadataside
Arkivside
Tidsskrifters hjemmeside
|
2009-03-26 | |
Når du katalogiserer papirutskrifter av nettdokumenter, skal disse registreres på egen objektpost. Dette skal gjøres selv om ressursen har en regulær utgivelse i trykt form. Posten for utskriften skal inneholde note om at det er en utskrift og dato for utskriften.
500 $a Utskrift fra vevsiden (6. april 2005)
Dersom det foreligger flere papirutskrifter med forskjellig dato, kan samme post brukes. Forholdet uttrykkes i 096 $f, på samme måte som vi håndterer opptrykk.
500 $a Utskrift fra vevsiden (12. desember 2004) 096 $f (Kopiert april 2005)
Hvis nettdokumentet som det er tatt en papirutskrift av ikke er et dokument som vil bli oppdatert (for eksempel en pdf-fil), kan det lages en 776-lenke mellom postene for nettutgaven og utskriften, såfremt nettdokumentet også er registrert i basen. Det lages også 776-lenke mellom postene for nettutgaven og en evt. trykt utgave, hvis disse er registrert i basen. Men det skal ikke lages 776-lenke mellom postene for en utgitt trykt utgave og en papirutskrift av et nettdokument.
Parallelle utgaver i BIBSYS
9/10.11.94 | ||
Såfremt utgivelsesåret er det samme, benytter man samme OBJEKTID og angir alternativ trykkangivelse i en 500-note og tilføyer ISBN.
Bibliotekene kan legge inn opplysninger om språkform i eget eksemplar i lokal anmerkning,
MARC-felt 096 $f, f.eks.: Amerikansk utg.
Hvis bare den ene av utgavene tilhører serie, lages det allikevel to objektposter.
Periodika
01.03.09 | ||
Vedtak: BIBSYS følger Katalogiseringsregler når det gjelder periodika med personlig forfatter. Dette innebærer endring av tidligere katalogiseringspraksis. Avvik om at periodika med personlig forfatter skal registreres monografisk, vil ikke lenger gjelde.
Det er ingen krav til retrospektiv rydding. Vedtaket gjelder for nye periodika. Bibliotek som ønsker å rydde i enkelt-titler som er registrert monografisk, henvender seg til Katvakt for avgjørelse. Rydding skal skje i henhold til retningslinjene 'Rydding fra monografi til periodikum'
01.03.09 | ||
For retningslinjer om registrering som monografi eller som løpende ressurs, se kap. ‘Monografi eller løpende ressurs’ i Hjelpemidler ved registrering i Bibliotekbasen.
8/9.05.03 | ||
Assosiative noter på en seriepost for et trykt tidsskrift skal ikke lages.
Med ”assosiative noter” menes noter som viser til nettsteder som inneholder informasjon som ikke tilsvarer dokumentet som er beskrevet på serieposten.
Beholdningsinformasjon ved import av elektroniske tidsskrifter |
23/24.03.04 | |
Så sant bestandsopplysningene stemmer med materialet som importeres, godtar vi bestandsopplysningene i den form de kommer fra leverandøren.
24/25.04.02 | ||
Ny tilvekst skal ifølge hovedregelen i BIBSYS registreres med status kat2. Ved store tidsskriftimporter har referansegruppen forståelse for at bibliotek velger en enkel registrering i første omgang, men det er et mål at alle fullkatalogiserer for å få gode, konsistente søkedata. Referansegruppen ønsker ikke å skille mellom dokumenttyper, og fastholder at ny tilvekst skal fullkatalogiseres.
06.05.83 | ||
Vi lenker bind blank eller som nummer i serie hvis dette finnes.
05.11.86 | ||
Regelmessige flerårsregistre som utgår fra tidsskriftet selv, lenkes ikke. Man skriver en 500-note. F.eks.:
500 $a Flerårsregistre utgis regelmessig hvert 3 år
Se også kommentar i Del I under 12.7B17 a).
Fortsettelsesnoter ved ordinære tittelskifter for et periodisk nettdokument |
8/9.05.03 | |
I slike tilfeller brukes de standardiserte notene som Katalogiseringsregler §12.7B8 skisserer.
Postene lenkes sammen med riktige lenkefelt i 7xx.
Fortsettelsesnoter ved tittelskifter for periodika som helt fra starten har vært digitale |
8/9.05.03 | |
I slike tilfeller brukes de standardiserte notene som Katalogiseringsregler §12.7B8 skisserer. Postene lenkes sammen med riktige lenkefelt i 7xx.
01.03.09 | ||
Det er lov å lenke enkeltbind til periodikaposter etter flerbindsverkmetoden. Denne metoden kan også brukes når det ikke er tvil om monografi- eller periodikum-innførsel skal velges. Løsningen med å lenke skal aldri velges hvis en note på periodikaposten gir annen veiledning.
Selv om det tillates å lenke hefter til en periodikumpost, anbefaler BIBSYS å bruke periodika-modulens registreringsrutiner med HEFTID/REFID og ingen lenking.
Nettperiodika som finnes via samme nettsted – og om bruk av lenkefelt for periodika |
8/9.05.03 | |
Nettperiodika skal liksom periodika i andre materialvarianter ha en objektpost for hver hovedtittel (deltittel inngår i hovedtittel). 776-lenker (med fortekst ’Finnes også som’) brukes mellom ulike fysiske former av samme tittel, 780 / 785 (med fortekst ’Fortsettelse av / Fortsetter som’) brukes mellom objektposter med samme fysiske form.
Periodika som har skiftet navn for senere å vende tilbake til den opprinnelige tittelen |
06.11.92 | |
For periodika som har skiftet navn, for senere å vende tilbake til den opprinnelige tittelen, får hver tittel en hovedinnførsel.
Se også 'Hjelpemidler i BIBSYS-registrering', kapitlet 'Standardtitler for periodika i BIBSYS'.
28.10.99 | ||
Ved skifte av utgiver/forlag omkatalogiseres periodikumet. Ny utgiver plasserers i 245 $c / 260 $b, tidligere utgiver legges i 500-note, og ny kildenote opprettes. F.eks.:
Før skifte av utgiver:
245 $a Studia linguistica $b a journal of general linguistics
260 $a Oslo $b Scandinavian University Press.
Etter:
245 $a Studia linguistica $b a journal of general linguistics
260 $a Oxford $b Blackwell
500 $a Til 46(1992) utgitt av: Oslo : Scandinavian University Press.
24.09.2004 | ||
For periodika som kumuleres, se ’Hjelpemidler ved registrering i Bibliotekbasen’, kapittel 4: ’Kumulerte utgaver og periodika i flere deler’.
28.10.99 | ||
CONSER har utarbeidet retningslinjer for behandling av periodika som kommer i årlige kumulerte utgaver. Se 'CONSER cataloging manual', module 17.1og 17.2. Disse retningslinjene går i korthet ut på:
Når tittel eller nummerbetegnelse er forskjellige lages to poster med noter:
500 $a Kumulerer: …
500 $a Kumuleres i: …
Når titlene er forskjellige, kan det om ønskelig lages bi-innførsel på disse.
Når tittel eller nummerbetegnelse er like, eller tittel er lik og det bare er én kronologisk betegnelse, brukes samme post. Opplysningen om kumulering legges i note for periodisitet.
Periodika i kun trykt utgave som opphører, og som fortsetter som nettutgave |
8/9.05.03 | |
Når det ikke er laget post på onlineutgaven og trykt utgave opphører, lages det en standardisert 500-note i tillegg til opphørt med-note:
500 $a Opphørt med: [for volumbetegnelse, se kommentar under 12.7B21]
500 $a Fra xxxx kun utgitt online
Straks noen får tilgang til online-versjonen skal ny post for denne lages og 776-lenke opprettes.
Periodika utgitt i flere materialvarianter, men kun trykt versjon registrert i BIBSYS |
8/9.05.03 | |
Når et tidsskrift utgis i flere materialvarianter, men det er kun serieposten for den trykte versjonen som er registrert i BIBSYS, kan ikke lenkefelt 776 brukes. Note om online-versjon registreres i MARC-felt 500 i standardisert form (uten URL):
500 $a Finnes også online
Straks noen får tilgang til online-versjonen skal ny post for denne lages, og 500-noten må erstattes med en 776-lenke.
9/10.11.94, Rev. | ||
Presisering: Supplementer til periodika behandles som ekstrahefter. Det skal ikke lages ny bibliografisk post, med mindre supplementsserien har egen separat nummerering.
2006.10.03 | ||
Presisering: Supplementer til online tidsskrifter skal katalogiseres som egne poster dersom de har eget ISSN og/eller egen nummerering. MARC-felt 770/772 brukes for å registrere lenke mellom tidsskrift og supplement. Når katalogisator skiller ut et supplement i egen post, skal det sendes melding (Meldkat) til eierbibliotekene så de kan knytte seg til nyopprettet post for supplementet.
26/27.05.97, Rev. 2004.06.08 | ||
Termene online og trykt utgave brukes som forklarende tilføyelser for å skille disse ulike medieformene av samme tittel. Når en forklarende tilføyelse består av flere ledd, skal fysisk form (medieform) være siste ledd.
Se også ’Hjelpemidler ved registrering i Bibliotekbasen’, kapittel 3: ’Standardtitler for periodika i BIBSYS’.
15/16.11.95 | ||
Vedtak (L) av 10/12.11.1987 - Åpen analytt, oppheves.
Ved periodiske publikasjoner hvor årsberetning, kongress-referat o.l. er en del av hver årgang (periodikum i periodikum), opplyses det om delperiodikumet i en 500-note, med bi-innførsel i MARC-felt 740 $a, evt. i MARC-felt 7xx $a og $t. Der hvor det er mulig å abonnere særskilt på delperiodikumet og det er nødvendig med egen hefteregistrering, kan det opprettes eget OBJEKTID på delperiodikumet.
En 500-note og bi-innførsel i MARC-felt 740 $a, evt.7xx $a og $t skal alltid stå på hovedperiodikumet slik at bibliotekene får treff ved søk i lokal base uavhengig av valgt løsning for hefteregistrering.
4/7.11.96 | ||
Tillegg til vedtak av 15/16.11.95
Når de enkelte delene av en periodisk publikasjon også er hefter i en lenkeserie, kan det lages både en periodisk post på delperiodikumet og monografiposter på heftene. Det skal ikke lenkes hefteposter til delperiodikumets katalogpost.
15/16.11.95 | ||
Der hvor det er mulig å abonnere særskilt på delperiodikumet og det er nødvendig med egen hefteregistrering, kan det opprettes eget OBJEKTID på delperiodikumet.
En 500-note og bi-innførsel i MARC-felt 740 $a, evt. 7xx $a og $t skal alltid stå på hovedperiodikumet slik at bibliotekene får treff ved søk i lokal base uavhengig av valgt løsning for hefteregistrering.
15/16.11.95, Rev 2004.06.08 | ||
BIBSYS definerer temahefte slik: 'Et temahefte er et dokument som innholdsmessig utgjør et selvstendig avsnitt av et periodikum. Det kan utgjøre ett eller flere ordinære hefter, en større del av et ordinært hefte, eller et supplementsnummer.'
I tillegg finnes nummererte institusjonsserier med hovedtittel 'Temahefte', 'Temarapport' o.l. Det må skilles mellom temahefter av periodika, og ordinære serier som tilfeldigvis har ord som 'temahefte' o.l. i tittelen.
F.eks.: Temarapport (Norsk institutt for vannforskning)
8/9.05.03 | ||
Pakker som hittil har vært anbefalt for ”intern”-status, kan gis ”kat”-status dersom bibliotekene ønsker det.
8/9.05.03 | ||
For trykte periodika hvor enkelte numre kun utgis på nett, anses de aktuelle numrene i periodikumet for å være upubliserte i trykt form. Det skal i slike tilfeller lages egen seriepost for elektronisk utgave. Det skal lages 776-lenke mellom de to seriepostene.
24/25.04.02 | ||
Tidsskrifter som både er i abonnement og helt gratis:
I de tilfeller der enkelte bibliotek fortsatt har abonnement på tidsskrift som er gratis tilgjengelige, må gratistilgangen komme fram ved at opplysningen legges inn i MARC-felt 350 $a.
Tidsskrifter som er gratis, men online-utgaven inneholder ikke de siste numrene:
I slike tilfeller må man registrere posten som gratis-tidsskrift og angi begrensning i beholdningen i felles beholdning knyttet til URL’ene. Hvis det senere blir mulig med online-abonnement, må 350 $a Gratis slettes, og gratis-URL’en registreres.
Tidsskrifter som er gratis nå, men som blir betalingstjenester senere:
Ta KORIG på posten og fjern 350 $a Gratis. Etterpå kan man ta Ereg, (med komma) og legge inn leverandør.
Tidsskrifter der noen av artiklene i hvert nummer er fritt tilgjengelige:
Legge inn bemerkning for eksempel ”Gratis tilgang til enkelte artikler” i eget felt under nettlenkekommandoen.)
DOKID som ligger på poster som har 350 $a Gratis:
Bibliotekene sletter selv dokid som ligger på poster som har 350 $a Gratis
21/22.05.96 | ||
Årbøker katalogiseres som periodika forutsatt at de har samme tittel fra år til år.
Katalogisator vurderer om årboken er en lenkeserie når poster for enkeltårganger skal registreres. Nummer i lenkeserier kan være et årstall.
Er årboken ikke en lenkeserie, registreres enkeltbind med særtittel uten lenking til serieposten, iflg. vedtak om temahefter.
28.08.81 | ||
Vi bruker ikke ‘blank’ mellom nummer og årstall, f.eks.: 3(1920).
Personnavn
7/8.06.93 | ||
Identiske navn skilles fra hverandre sålangt det er praktisk mulig. Hvis det ikke er mulig, kan en autoritetspost være felles for flere personer. Det lages intern note på autoritetsposten for eventuelle tilgjengelige opplysninger.
4/7.11.96 | ||
BIBSYS følger samme praksis som ISSN-kontorene i Norge, Danmark og Sverige, dvs. prosjektets varighet, ikke publiseringstiden, er avgjørende for om dets publikasjoner skal behandles som monografier eller periodikum.
7/8.06.93 | ||
Note om psevdonym lages på autoritetsposten eller henvisningen for psevdonymet.
Note om psevdonym på objektposten lages ikke. F.eks.:
900 $a Dinesen, Isak $y Psevdonym for Karen Blixen
Rettemeldinger
25.03.2011 | ||
For de som ikke har tilgang til å endre kat3-objektposter kan forespørsler om endringer sendes NB, som har rutiner for tilbakemeldinger til de som har meldt endringsønske. Kommando "MELDkat" brukes. Når det sendes meldinger via MELDkat på kat3-objektposter går meldingen bare til Nasjonalbiblioteket. For endringer i kat3-autoritetsposter, kan endringsmeldinger sendes: TK-autreg@nb.no
05.11.90 | ||
1. RETTER/TILFØYER (sender ikke beskjed)
Trykkfeil, mindre feil, utelatelser og åpenbare forglemmelser rettes uten at beskjed sendes.
Manglende felt 008 $c (språkkode) legges inn uten å sende beskjed.
ISBN/ISSN kan legges inn uten å sende beskjed.
Manglende note om bibliografi kan legges inn uten å sende beskjed.
Manglende note om avhandling kan legges inn uten å sende beskjed.
Dobbeltinnførsler: når den ene eller begge innførslene har lavere status enn 'kat', kan man koble uten å sende beskjed. (Man bør væreoppmerksom på at emneord og klassifikasjon kan falle ut ved kobling. Ta stikkprøve. Gi tilbakemelding til BIBSYS når dette skjer.)
9/10.06.92 | ||
Rettemeldinger ved endringer av autoritetsposter sendes ikke.
17/18.11.93 | ||
Rettemeldinger ved endringer av MINI- og KONV-poster sendes ikke, men det bør allikevel vises et visst skjønn.
15/16.11.95 | ||
Det sendes ikke beskjed om å endre oppstillingssignatur (hyllesignatur) til alle bibliotek som har DOKID under OBJEKTET, når hovedordningsord endres.
2. RETTER/TILFØYER (sender beskjed)
Noter om tittelforandringer eller opphør av periodika legger man inn selv og sender dessuten beskjed. Man gir beskjed tilbake hvis man ikke er enig i forslag til endring/rettelse.
3. SENDER RETTEMELDING
Ved uenighet om hovedinnførsel, ordningsords form eller årstall sendes alltid rettemelding.
Er man uenig i bruken av BIBSYS MARC-format sendes alltid rettemelding.
Ved feil i lenking, sendes alltid rettemelding. Retting av lenkefeil bør gis høy prioritet.
Når begge innførsler har status 'kat' ved dobbeltinnførsel, sendes rettemelding hvis kobling medfører endringer for andre bibliotek.
Feil pga. katalogisering etter gamle regler følger retningslinjene i punkt 3. Vi retter kun opp feil som har betydning for gjenfinning i databasen. Dette gjelder også sekundære søkebegreper.
17/18.11.93 | ||
Grove feil i MINI- og KONV-poster, som berører søkingen, rettes eller tas en utskrift og rettemelding sendes.
Ved MINI-poster med så få opplysninger at det er vanskelig å vite om en kan henge seg på, sendes en utskrift til opprinnelig eier av posten med beskjed om hva som er tilføyet
29/31.05.95, Rev 2004.06.08 | ||
Ved omkatalogisering av et dokument fra monografi til periodikum skal man opprette en ny objektpost for periodikumet. Det sendes rettemelding til de som har DOKID under alle monografipostene.
Hvis man unntaksvis ønsker å gjøre en monografipost om til en periodikumpost, er det særdeles viktig å sende rettemelding til alle som har DOKID under denne posten med forespørsel om dette er greit. 008-kodene for løpende ressurser styrer bruk av periodikamodulen. Finnes ikke noen av disse kodene, vil systemet styre posten til tilvekstmodulen. Endring i 008-kodene for løpende ressurser får derfor store konsekvenser.
15/16.11.95 | ||
Det sendes fortsatt rettemelding til det bibliotek som har katalogisert OBJEKTET, når feil hovedordningsord er valgt.
Serier
7/8.06.93 | ||
Notene: 500 $a Fortsettelse i: … og 500 $a Fortsettelse av: … med tittel på verket kan brukes for romanserier, når opplysningene er lett tilgjengelige.
Unummererte institusjonsserier (som ikke lenkes) – serieinnførsel |
7/8.06.93 | |
For unummererte institusjonsserier som ikke lenkes, lages eget OBJEKTID på serien, med følgende noter:
500 $a Lenkes ikke, de enkelte hefter i serien må søkes separat
På heftene registreres serier med pregnant tittel i MARC-felt 440. Serietittelvarianter og upregnante serietitler registreres i MARC-felt 490 med bi-innførsel på valgt standardtittel i MARC-felt 830.
17/18.11.93 | ||
Tillegg til vedtak på vårmøtet: Serieinnførselen for unummererte institusjonsserier meldes med NEI til Samkatalogen.
Det presiseres til vedtaket at bi-innførsel for korporasjon (MARC-felt 710) finnes på serieinnførselen og skal ikke gjentas på delene (som ikke lenkes).
1995 EPOS | ||
Alle serietitler (norske og utenlandske utgivelser) legges i MARC-felt 440 med følgende unntak:
• Alle bind i serien har samme forfatter
• Serietittelen er upregnant
• Serietittelen har flere tittelvarianter
• Serieheftene er flere (spredte eller fortløpende) numre i et flerbindsverk
Alle disse legges i MARC-felt 490 eller 490 + 8xx (800 evt. 830).
Med upregnant serietittel menes det at serietittelen må ha en tilføyelse for at den skal identifiseres, f.eks. utgivende korporasjon (institusjonsserie). Nummererte institusjons-serier skal lenkes. MARC-felt 490 for upregnant serietittel gjelder ved registrering av unummererte institusjonsserier.
For flerbindsverk som har flere numre i en serie, anvendes flg. praksis:
MARC-felt 490 registreres på flerbindsverknivå
MARC-felt 440, evt. 490/8xx, registreres på heftenivå
SE eksempler i BIBSYS-MARC : bibliografisk format.
’Slengere’
17/18.11.93 | ||
Det er tillatt å katalogisere et HEFTEOBJEKT og lenke det til et SERIEOBJEKT som er ukatalogisert. Men dette skal ikke være vanlig praksis; brukes bare når man ikke har egen dokumentpost.
Det er ikke obligatorisk å registrere DOKID på serienivå. Dvs. at en kan godt ha hefter i en serie eller vedlegg til et dokument hvor en har registrert DOKID på heftenivå, men kan velge å la være å registrere DOKID på serienivå. Her må en være klar over at hvis en ikke registrerer SERIEDOKID, vil det heller ikke bli meldt til Samkatalogen for periodika.
Hvis man har vedlegg til et dokument, og dette vedlegget er lenket fra før i BIBSYS til et hoveddokument, som man ikke har egne eksemplarer til, kan man velge om man bare vil registrere vedlegget (HEFTEDOKID) eller om man også vil registrere DOKID på hoveddokumentet. I siste tilfelle må en registrere i MARC-felt 096 $g:
096 $g Eies ikke
eller
096 $g Har bare vedlegg.
28.08.81 | ||
Enkelte ganger er det behov for å få med opplysninger som bare forekommer på det omslaget som kastes. Inntil videre kaller vi det for 'smussomslag'.
Transkripsjon - translitterasjon
24/25.10.83 | ||
Dette betraktes som en typografisk eiendommelighet for ae. Dette føyes til §2.14E, men skal også ha gyldighet for bøker utgitt etter 1821.
28/29.11.84 | ||
BIBSYS har valgt å bruke pinyin. Hvis translitterering til pinyin (spesielt bøker utgitt før 1979) ikke kan verifiseres, brukes den navneformen som står i boka.
MERK! LC brukte tidligere Wade/Giles, men gikk over til pinyin i 2000.
05.11.90 | ||
Referansegruppen velger å ikke ta i bruk den nye ISO-standarden (ISO 9-1986 (E)) for russiske tegn, men vedtar å bruke vedlegg (Note 1) fra denne standard for ukrainsk, belorussisk og bulgarsk.
9/10.06.92 | ||
Tabell 2, tegn 35 skal i bulgarsk transkriberes som ch.
Tabell 2, tegn 41 skal i bulgarsk transkriberes som u med bue over (registreres i BIBSYS som: #uu).
2006-10-03 | ||
BIBSYS følger ISO-R9/, 2. utg. 1968 for kyrillisk.
Tabell 1 omfatter bare det russiske alfabetet og BIBSYS har ett avvik til denne tabellen:
tegn 22 skal i russisk translittereres som ch
Tabell 2 omfatter alle de slavisk/kyrilliske alfabetene, inkludert det russiske. Avvik til russisk tegn 22 i tabell 1 er med. Dette tilsvarer tegn 35 i den slaviske tabellen. I tillegg til det russiske, fins det avvik til tegn i andre slaviske alfabeter.
Tabell 2, tegn 4 skal i ukrainsk og hviterussisk translittereres som h
Tabell 2, tegn 14 skal i ukrainsk translittereres som y
Tabell 2, tegn 15 skal i ukrainsk og hviterussisk translittereres som i
Tabell 2, tegn 35 skal i russisk, ukrainsk, hviterussisk og bulgarsk translittereres som ch
Tabell 2, tegn 40 skal i bulgarsk translittereres som st med hake over s (’hacek, caron’)
Tabell 2, tegn 41 skal i bulgarsk translittereres som u med bue (’breve’)
Tabell 2, tegn 48 skal i bulgarsk translittereres som a
9/10.06.92 | ||
BIBSYS har valgt følgende translitterasjoner for en del språk:
Arabisk: LC
Armensk: LC
Georgisk: LC
Gresk: LC
Hebraisk: LC
Japansk: LC
Kinesisk: Pinyin
Persisk: LC
Russisk (og andre språk med kyrillisk skrift): ISO - R9, 2.utg. 1968, med de unntak som er oppført i 'Hjelpemidler i BIBSYS-registrering', kapitlet 'Transkripsjonstabeller'.
7/8.06.93 | ||
LCs transkripsjonstabell brukes for det greske alfabet. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at LC kan ha avvikende praksis for personnavn som innførsel.
23/24.05.00 | ||
Transkripsjon av russisk følger fortsatt ISO-standard. For å forbedre gjenfinning av russiske navneformer, bør katalogisator legge inn henvisninger i autoritetsregisteret fra:
Navneformer brukt i dokumentet som katalogiseres
Fra andre kjente navnevarianter
Fra navnet transkribert etter nordisk transkripsjonstabell
Utvalgsutredninger
1995 EPOS | ||
For publikasjoner med upregnant utvalgsnavn på tittelbladet, men pregnant navn inne i boken (utvalgsutredninger), velges boktittel som ordningsord.
Pregnant utvalgsnavn settes i en 500-note, og det lages bi-innførsel i MARC-felt 710 $a.
Noten kan ha følgende ordlyd:
500 $a Utvalgets navn: . . .
500 $a Utredning fra . . . [utvalgets navn]
Eller som sitat: