Katalogiseringsregler
Katalogiseringsnivåer og autoritetskontroll
|
|
9/10.06.92 |
Alle katalogiseringsnivåer (kat1, kat2, og kat3) autoritetskontrolleres. Importerte poster skal ha status MINI. Katalogisering skal være i henhold til Katalogiseringsregler og 'BIBSYS-vedtak og -avvik fra Katalogiseringsregler'.
Katalogiseringsregler – Revisjoner og tilføyelser
|
|
9/10.06.92 |
BIBSYS følger ’Katalogiseringsregler : Anglo-American cataloguing rules, second edition’, 3. utg. 2007 med unntak av dokumenterte vedtak og avvik
BIBSYS følger generelt gjeldende revisjoner og rettelser som er oversatt til norsk og behandlet av Den norske katalogkomité. Annen praksis skal dokumenteres i 'BIBSYS-VEDTAK og -AVVIK fra Katalogiseringsregler'.
Følgende katalogregelverk anbefales ikke brukt lenger:
-Katalogiseringsregler, 1. utg. 1983 med tilleggshefter.
-Katalogiseringsregler, 2. utg. 1998 og
-Katalogiseringsregler : reviderte regler for Elektroniske ressurser (kapittel 9) og Løpende ressurser (kapittel 12) / oversatt av Inger Cathrine Spangen. Oslo, 2004.
Kapittel 1: Generelle regler for beskrivelsen
01.03.96 | ||
Når tilgrensende elementer innen et felt skal stå i skarpe klammer, brukes skarpe klammer for hvert element. F.eks.:
250 $a [2. utg.] $b [ved Per Augdahl]
260 $a [S.l.] $b [s.n.]
260 $a [London] $b [Phipps] $c [1870]
26.11.93 | ||
BIBSYS bruker et tilnærmet annet nivå, med følgende unntak:
Transkribert beskrivelse av dokumenter skrevet med ikke-latinske alfabeter settes ikke i skarpe klammer.
1.0H Dokumenter med flere hovedkilder for opplysningene, kategori 4 |
3.2.2010 AVVIK | |
Kategori 4: For dokumenter som består av to eller flere deler hvor innholdet er det samme, men teksten er på ulike språk og samisk er ett av språkene, og det er hovedkilder på mer enn ett språk der samisk er ett av språkene, foretrekkes hovedkilden på samisk.
9/10.11.94 | ||
For hovedtitler med alternativ tittel legges hele tittelen i MARC-felt 245 $a. Det lages ikke analytisk innførsel i MARC-felt 740 på første del av tittelen, og heller ikke på den alternative tittelen.
23/24.03.04 AVVIK | ||
BIBSYS følger LC’s praksis for behandling av titler for filmer og videoer. Ved registrering av hovedtittelen utelater vi uttrykk av typen ’XX presenterer’ og starter direkte på filmens tittel. Dersom det foreligger en genitivsforbindelse av typen ’Peter Schaffer’s Amadeus’, vil en imidlertid beholde genitivsforbindelsen og tittelen bli gjengitt som den foreligger på filmen/videoen. Det lages bi-innførsel på ikke-brukt tittelform.
9/10.06.92, AVVIK (Rev. 8/9.05.03, 1.3.09) | ||
BIBSYS bruker generell materialbetegnelse (GMB) med unntak av termen 'tekst'. GMB genereres automatisk ut i fra verdier lagt inn i 008 $a og $b.
AVVIK, oppdatert 3.2.2010 | ||
Regelen følges, men det åpnes for mulighet til å ta med note om eventuell engelsk påfølgende parallelltittel funnet i opplysningenes hovedkilde, med bi-innførsel på denne. Følgende standardiserte noter brukes:
500 $a Også med engelsk parallelltittel: . . .
For parallelle titler som forekommer andre steder enn i opplysningenes hovedkilde (1.1D4), brukes standardisert note etter mønsteret:
500 $a Parallelltittel på omslaget: . . .
Nasjonalbiblioteket kan registrere de parallelltitlene det er krav om i henhold til nivå 3 i katalogiseringsreglene. Dette er nasjonalbibliografisk informasjon og skal ikke slettes.
AVVIK | ||
Presisering:
Annen tittelinformasjon som hentes utenfor opplysningenes hovedkilde (f.eks. undertittel fra omslaget), settes i note.
AVVIK | ||
Valgfri regel brukes:
Dersom det forekommer parallelle titler mens annen tittelinformasjon bare er på ett språk, settes annen tittelinformasjon etter parallelltitlene (jfr. ISBD(M) 1.4.9).
28.06.82 | ||
I Katalogiseringsregler er det en konflikt mellom 1.1F2 og 2.1F2. Den norske katalogkomité har vedtatt å holde seg til 1.1F2. BIBSYS følger forslaget fra Den norske katalogkomité:
"Når forfatternavnet er hentet fra forordet, skal ikke forfatternavnet settes i MARC-felt 245 $c, men i en 500-note."
1.1F5 Mer enn 3 personer eller korporasjoner med samme funksjon |
12/13.11.98 (rev.1.3.09, rev. 3.2.2010, rev.15.03.2011) | |
I følge 1.1F5 tas ikke med flere enn tre ansvarshavende med samme funksjon. Hvis det er flere enn 3 skal bare den første nevnes i 245 $c. Denne regelen følges av hensyn til nasjonalbibliografien.
Det er ikke anledning tilå lage 500-note for øvrige ansvarshavende. Øvrige medforfattere, medarbeidere eller redaktører kan registreres i 700 tilføyd delfelt $x Type funksjon. (Se BIBSYS-MARC for tillatte verdier) . Dette medfører at note genereres automatisk ved presentasjon av posten.
Ved registrering av vitenskapelige monografier og I-analytter (d.v.s. poster kodet som 008 $n v), skal det lages bi-innførsel på samtlige medforfattere. Ved flere enn tre kodes øvrige medforfattere med 700 $x. Det er den enkelte institusjons ansvar å påse at forfattere som tilhører egen institusjon er kodet med riktig institusjonskode i $u.
EPOST, juni 2007 | ||
1.1F10. Regelen lyder slik: Hvis dokumentet har parallelltitler, men opplysning(er) om ansvarshavende på bare ett språk eller med bare ett skriftsystem, gis opplysningen om ansvarshavende etter alle parallelltitlene eller etter annen tittelinformasjon.
Presisering: Ansvarsangivelsen legges i 245 $c
AVVIK | ||
Ved mer enn tre bidrag er det anledning til å ta med bare det første i beskrivelsen. De øvrige bidrag markeres med utelatelsestegn og opplysning om antall utelatte bidrag i skarpe klammer. F.eks.:
245 $c Trond Berg … [and 7 other contributions]
AVVIK | ||
Lydopptak uten felles tittel katalogiseres etter 6.1G2. Det vil si at titlene føres opp som angitt i 1.1.G. Hvis det er inntil 3 verk, tas alle verkene med i beskrivelsen.
Vertsposten (platen inneholder to verk av to forskjellige komponister):
100 $a Mozart, Wolfgang Amadeus
240 $a Sonater $m klaver (2) $i K. 448 $r D-dur
245 $a Sonata in D major, K. 448, for two pianos $c Wolfgang Amadeus Mozart. Fantasia in F minor op. 103, D. 940, for piano duet / Franz Schubert $h lydopptakDet lages sporposter til begge verkene.
Hvis det er flere enn tre verk, tas bare det første med. De øvrige markeres med utelatelsestegn og opplysning om antall utelatte verk i skarpe klammer.
Vertspost (platen inneholder fem verk av forskjellige komponister):
100 $a Schubert, Franz
240 $a Sonatiner $m fiolin, klaver $i nr 1, D. 384 $r D-dur
245 $a Sonatina No. 1 $c Franz Schubert ... [og 4 andre verk] $h lydopptakDet lages sporposter til alle fem verkene.
1.2 Utgavebetegnelsen for hovedbok og tilleggsbok ikke korresponderer |
9/10.06.92 | |
Der det er vanskelig å konstatere hvilken utgave av hovedbok og tilleggsbok som hører sammen, katalogiseres tilleggsbøkene for seg uten å lenke til hovedboka. Det lages forfatter/tittel bi-innførsel på hovedboka.
Har vi både et bokmåls- og et nynorsk-hierarki, der hovedboka kommer i både bokmål og nynorsk utgave mens tilleggsbok er felles, lenkes fellesbøker til bokmålshierarkiet. (Med mindre fellesbøkene har språklig utgavebetegnelse 'nynorsk'.) Det lages note på øverste nivå i nynorsk-hierarkiet om dette.
Se også 'Hjelpemidler i BIBSYS-registrering', kapitlet 'Retningslinjer for lenking av læreverk i BIBSYS'.
01.03.96 | ||
Angivelse av 1. utgave sløyfes.
15.05.85 | ||
Rekkefølgen i dokumentet bestemmer hva som skal komme først av utgaveopplysning og språkversjon. F.eks.:
3. utgave Bokmål gjengis som:
250 $a 3. utg., bokmål
Bokmål 3. utgave gjengis som:
250 $a Bokmål[utg.], 3. utg.
01.03.96 | ||
Presisering: BIBSYS bruker valgfri tilføyelse.
1.3 Felt for spesielle detaljer vedrørende materiale (eller publikasjonstype) |
01.03.96 AVVIK (Rev. 8/9.05.03) (Rev. 1.3.09) | |
BIBSYS bruker feltet for kartografisk materiale (MARC-felt 255) og musikktrykk (254) For periodika (362) kan den brukes hvis ønskelig.
25.09.80 | ||
Enkelte bøker blir sendt ut på markedet med overklistret lapp for trykkangivelse (oftest forlag). Bruk forsiden av tittelbladet som kilde, hvis lappen er limt på baksida. Er det derimot overklistret på tittelsiden, bør 'lappen' være kilde.
03.02.2010 | ||
For samiskspråklige dokumenter:
Forekommer både samisk og norsk navneform av utgiversted i foreskreven kilde for opplysningene, velges samisk navneform. Norsk navneform settes i parentes. Når dokumentet mangler stedsangivelse og teksten i dokumentet er på samisk, velges samisk navneform i skarpe klammer med norsk stedsnavn i nye skarpe klammer.
Eksempel:
260 $a Deatnu [Tana]
260 $a [Guovdageaidnu [Kautokeino]].
21/22.05.96 | ||
Presisering:
Når navnet på landet, delstaten, provinsen, fylket, etc. står i forkortet form i kilden, erstattes det alltid med forkortelsene i Katalogiseringsregler, B.14. Finnes det ikke noen forkortelse i B.14, skrives navnet fullt ut. F.eks.:
I hovedkilden: San Diego, CA
Gjengis: San Diego, Calif.
Ikke: San Diego, Ca
Ikke: San Diego, [Calif.]
8/9.05.03 | ||
Alternativ regel gir hjemmel for å ta med sted for hovedkontor i tillegg til første utgiversted. Denne kan følges hvis ønskelig.
3.10.2006 | ||
Hvis det er angitt flere utgivelsessteder og forlag i hovedkilden og et fjerntliggende sted er nevnt først, anbefales det å registrere relevante opplysninger vedrørende utgivelser i note dersom de ikke kvalifiserer for registrering i MARC-felt 260.
Eksempel:
260 $a Dhaka $b University Press
500 $a Blant øvrige utgivere: London : Zed Books
26/27.05.86, rev.3.2.2010 AVVIK | ||
Av hensyn til bestillinger/rekvisisjon skal både korporasjonsnavn og forlagsnavn tas med i trykkangivelsen når korporasjonsnavn står først. (ISBN vil som regel være knyttet til forlaget.)
For samiskspråklige dokumenter:
Forekommer utgivere med flere parallelle språklige angivelser av navnet, velger vi språkformen som følger dokumentets tekst. Forekommer begge språkformer i foreskreven kilde for opplysningene og for øvrig i dokumentets tekst, velges samisk navneform.
28/29.11.84 | ||
Ifølge Katalogiseringsregler skal navn på forlegger stå i den korteste form som kan bli forstått og identifisert internasjonalt. I utlandet kan man ikke regne med at 'Eget forlag' blir riktig oppfattet, og man skal derfor i stedet skrive forfatterens navn (Initialer + Etternavn).
Publikasjoner av typen akademiske avhandlinger har sjelden opplysning om utgiver, men denne type publikasjoner vil det oftest være forfatteren selv som utgir, og vedkommendes navn brukes da i utgiverfeltet. Hvis slike publikasjoner imidlertid har en korporasjon på utgiverplass, blir denne oppgitt som utgiver.
Diskusjonsforum, vår 2008, VEDTAK | ||
Den norske katalogkomité har gjort følgende vedtak:
"I henhold til endringer i AACR2 utgår paragraf 1.4D4. Paragrafen omhandler forkortelse av forleggers, distributørs etc. navn når de forekommer i gjenkjennelig form i tittel- og ansvarsfeltet. I tillegg gir paragrafen anvisning om å forkorte personlig forlegger til initialer og etternavn. Det er blitt mer vanlig i biblioteksystemer å indeksere forlaget, og det ansees som lite heldig for søking med forkortelser som "Museet" o.l. Paragraf 1.4D2 gjelder fortsatt, dvs. at forleggerens, distributørens, etc. navn skal oppgis i den korteste formen som kan bli forstått og identifisert internasjonalt. Dette er nå hovedregelen for de tilfellene som ble dekket av 1.4D4, dvs. at de forkortes i mindre grad."
Vedtaket tas til følge i BIBSYS Biblioteksystem.
AVVIK, opphevet 3.2.2010 | ||
Se kommentar under 2.4F.
AVVIK | ||
Mellomrom sløyfes av datatekniske grunner.
AVVIK | ||
Se kommentar under 2.5C.
AVVIK | ||
Se kommentar under 1.0D.
AVVIK | ||
Alle alternativer for registrering av bilag kan brukes ut fra katalogisators skjønn. Beskrivelse på flere nivåer (lenking) foretrekkes av hensyn til utlånsfunksjonene.
Utforming av note under c) er fritt, men i stedet for 'Ledsaget av' foretrekkes 'Vedlagt', 'Bilag', 'Vedlegg', etc.
Valgfri tilføyelse under alternativ d) brukes, men format sløyfes i ordinær BIBSYS-katalogisering. Når format er registrert, skal opplysningen ikke slettes.
E-post, 2007.05.30 | ||
Enkelte trykte dokument har vedlegg med PIN-kode til online utgave, tillegg, oppdateringer etc. Dette er ofte enbrukerversjoner og med tidsbegrensninger.
Når et bibliotek ikke har tilgang til elektronisk versjon, skal det i utgangspunktet ikke legges informasjon om dette på den bibliografiske posten for papir. Dersom katalogisator vurderer trykt vedlegg og PIN-kode til en enbrukerversjon som informasjon som skal tas med i den bibliografiske beskrivelsen, kan det katalogiseres som følger:
300 $a XXXVI, 1286 s. $b ill. $e 1 vedlegg
599 Vedlegg med PIN-kode til enbrukerversjon (til elektronisk utg. med oppdateringer)
AVVIK | ||
Avvikende former av serienavnet for serier som lenkes, redegjøres for i note ved katalogisering av serien. Det lages bi-innførsel på variantene.
AVVIK, revidert 3.2.2010 | ||
I seriefeltet sløyfes parallelltitler.
Nasjonalbiblioteket kan registrere de parallelltitler til serie og underserie som det er krav om i henhold til nivå 3 i katalogiseringsreglene. Dette er nasjonalbibliografisk informasjon og skal ikke slettes.
1/2.06.88 | ||
Det presiseres at når en serietittel trenger en ansvarsopplysning, føres ansvarsopplysningen alltid opp i forbindelse med serietittelen. Dette gjelder også når serietittelen står alene på tittelsiden, mens ansvarsopplysningen finnes f.eks. på omslaget.
AVVIK | ||
ISSN for serie sløyfes i serie-feltet.
AVVIK | ||
Se kommentar under 1.6C.
AVVIK | ||
Se kommentar under 1.6F.
12/13.11.98 | ||
Presisering:
Av systemtekniske årsaker er registreringspraksis forskjellig for nummererte institusjonsserier (MARC-felt 491) og andre serier (MARC-felt 440). 1.6H5 følges når en nummerert serie med nummerert underserie legges i 440. Titler og numre i henholdsvis hovedserie og underserie registreres da som en samlet serieangivelse. F.eks.:
440 $a Biblioteca de arte hispánico $v 8 $p Artes aplicadas $y 1
|
12/13.11.98 | ||
Når nummerert hovedserie med nummerert underserie er er lenkeserie, brukes to separate serieangivelser, som angitt i 1.6J1. Tittelen på hovedserien gjentas når tittelen på underserien ikke er pregnant. F.eks.:
491 $a Abhandlungen aus dem Gebiet der Auslandskunde $v Bd. 12 $q 12 $n 982606982
491 $a Abhandlungen aus dem Gebiet der Auslandskunde. Reihe A, Rechts- und Staatswissenschaften $v Bd. 1 $q 1 $n 982084390
AVVIK | ||
Ved flere serieangivelser føres seriene opp i tilfeldig rekkefølge (fordi systemet ikke kan holde rekkefølgen).
24/25.10.83 | ||
Detaljer om noter overlates til referansegruppen for Samlinger, og de bibliotekene som ønsker eksakthet og standardisering av notene kan følge denne praksis. Enkelte noter skal alltid standardiseres.
Se MARC-felt 500 i 'BIBSYS-MARC bibliografisk format' for retningslinjer og eksempler på noter.
Vi kan forkorte i noter etter gjeldende forkortelsesliste i Katalogiseringsregler.
AVVIK | ||
Det lar seg ikke gjennomføre å bruke opprinnelig alfabet ved angivelse av navn/tittel som har vært skrevet med ikke-latinske bokstaver.
05.11.86, Endret 2011.03.10 | ||
Noten brukes når tittelblad mangler.
26.11.93 | ||
Katalogiseringsregler følges, dvs. at opplysning om undertittel settes i en 500-note.
For søkbarheten anbefales bruk av MARC-felt 740, eller ord fra undertittel i MARC-felt 691. Katalogisator avgjør hva som er mest praktisk i hvert enkelt tilfelle.
1.7B6 Katalogisering av diplomoppgaver med kun studentnummeret på tittelbladet |
05.11.86 | |
BIBSYS bruker følgende praksis:
100 $a Forfatter
245 $c Studentnummer uten ( ) (F.eks.: $c ved reg. nr 0090442)
500 $a Skrevet av: . . .
Diskusjonsforum 24.09.09 | ||
Presisering:
Nasjonalbiblioteket har behov for å registrere opplagshistorikk i forbindelse med utarbeidelsen av Norsk bokfortegnelse. Denne noten vil ha forteksten "Opplagshistorikk:" og skal ikke slettes når den forekommer i katalogposter.
For publikasjoner med upregnant utvalgsnavn på tittelbladet, men pregnant navn inne i boken (utvalgsutredninger), velges boktittel som ordningsord.
Pregnant utvalgsnavn settes i en 500-note, og det lages bi-innførsel i MARC-felt 710 $a.
Noten kan ha følgende ordlyd:
500 $a Utvalgets navn: . . .
500 $a Utredning fra . . . [utvalgets navn]
Eller som sitat:
500 $a "Hurtigbåtutvalget" - Forordet
28/29.11.84 | ||
For hovedoppgaver tas faget alltid med. F.eks.:
500 $a Hovedoppgave i nordisk - Universitetet i Trondheim, 1977
03.02.2010 | ||
Note for avhandlinger og dissertaser (Katalogiseringsregler X.7B13) inneholder navnet på institusjon eller fakultet. Hvis ønskelig kan instituttnavnet tilføyes. Biinnførsel utformes etter Katalogiseringsregler 24.12-24.14 (Underordnede og tilknyttede korporasjoner). Kode for eksamenssted (dgg) tilføyes i delfelt $4.
Eksempler:
500 $a Masteroppgave i filosofi – Universitetet i Tromsø, 2010
710 $a Universitetet i Tromsø $4 dgg
500 $a Masteroppgave i kommunikasjonsteknologi – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for telematikk, Trondheim 2010
710 $a Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet $b Institutt for telematikk $4 dgg
8/9.05.03 | ||
Vi registrerer ikke sammendrag på den bibliografiske posten. Slike opplysninger fås fra forlegger og blir lagret i en egen fil.
15.03.2011 | ||
Se 13.3 Felt for noter
2004-06-08 | ||
Opplysninger om bibliotekets periodikabestand registreres i MARC-felt for beholdning (MARC-felt 096 $g) med unntak av elektroniske løpende ressurser på nettet. Se kommentar under 12.7B21.
Særegenheter ved eksemplaret som beskrives registreres i MARC-felt 096 $f.:
096 $f (Bibliotekets eksemplar mangler diskett 7)
096 $f (Lokalt datasettnavn: RBBIT.1)
AVVIK | ||
Nøkkeltittel registreres ikke. Dersom nøkkeltittel er registrert i en brønnpost (i MARC-felt 222), skal den ikke slettes.
(rev. 28.10.99) | ||
Nærmere bestemmelse i form av innbindingsinformasjon registreres når den er tilgjengelig, i 020 $b. Det brukes et sett standardiserte verdier. Annen nødvendig tilleggsinformasjon registreres i 020 $g.
01.03.96 | ||
Presisering: Alle alternativer kan brukes, men BIBSYS foretrekker beskrivelse på flere nivåer (type 3, lenking).
1995 EPOS | ||
Ved katalogisering av Ann Arbor-opptrykk (gjelder akademiske avhandlinger) legges opprinnelig tittelblad til grunn for katalogiseringen.
Sted- og forlagsangivelse registreres på samme måte som ved katalogisering av andre akademiske avhandlinger. Originalutgavens år legges i MARC-felt 260 $c.
Alle trykkeår for Ann Arbor-opptrykk, som avviker fra året som er registrert i MARC-felt 260 $c, skal angis i MARC-felt 096 $f. F.eks.
096 $f (Opptrykk 1992)
Det lages to 500-noter:
500 $a Avhandling (type grad) - universitetets/skolens navn, år
500 $a Fotografisk opptrykk fra University Microfilms International, Ann Arbor, Mich.
Når akademiske avhandlinger har opplysning om "A dissertation submitted in partial fulfillment of . . . ", betyr dette at avhandlingen er en del av eksamen. Men hele avhandlingen er med i publikasjonen, og opplysningen skal ikke tas med i den bibliografiske beskrivelsen.
23/24.03.04 AVVIK | ||
Importerte poster for e-bøker beholder registrering i henhold til LC’s praksis. Hvis det er behov for å rette i importerte poster for e-bøker, gjøres dette i henhold til bestemmelsene i LCRI (Library of Congress Rule Interpretations) for 1.11A. Dette innebærer at fysisk beskrivelse (for eksempel sidetall) skal beholdes på posten. ’BIBSYS-vedtak og –avvik…’ gjelder selv om vi følger LCRI.
Ved primærkatalogisering av elektroniske reproduksjoner bruker vi inntil videre de reviderte Katalogiseringsreglene uten endringer. Dette innebærer at fysisk beskrivelse ikke skal registreres på posten.
Kapittel 2: Bøker, småtrykk og trykte blad
AVVIK | ||
Når tittelen for et ledsagende (lenket) dokument utgjør en grammatisk enhet, registreres tittelen i sin helhet slik den står på tittelbladet. F.eks.:
245 $a Arbeidsbok til Økonomistyring
Hvis det er nødvendig å forkorte tittelen, gjøres dette i henhold til Katalogiseringsregler, 1.0C.
Når tittelen for et ledsagende (lenket) dokument grammatisk kan stå alene, registreres tittelen uten å gjenta hoveddokumentets tittel. F.eks.:
245 $a Katalog
|
9/10.11.94 | ||
For pregnante titler med tillegget 'og andre fortellinger', legges hele tittelen i MARC-felt 245 $a. Det lages ikke analytisk innførsel i MARC-felt 740 på første del av tittelen.
AVVIK | ||
Se kommentar under 1.1D2.
31.10.79 | ||
Angivelse av 1. utg. sløyfes.
01.03.96 | ||
Se kommentar under 1.2B.
01.03.96 | ||
Se kommentar under 1.2B4.
31.10.79 | ||
Får et bibliotek et opptrykk av allerede katalogiserte bøker, legger dette biblioteket opplysninger om opptrykket i MARC-felt 096 $f. Dersom et bibliotek får originalutgaven etter at et opptrykk er primærkatalogisert (dvs. opplysninger om opptrykket er lagt i MARC-felt 260 $c), omkatalogiseres opptrykket.
31.10.79 | ||
BIBSYS forkorter 'copyright' til cop. i henhold til katalogiseringsregler Bilag B9.
Formen [S.l.] : [s.n.] skal brukes, ikke [S.l. : s.n.].
01.03.96 | ||
Presisering: BIBSYS bruker angivelse av trykkested og/eller trykkeriets navn bare ved behov, dvs. hvis utgivelsessted og/eller forlagsnavn mangler.
15.05.85 | ||
BIBSYS skiller ikke mellom plansjesider og plansjeblad.
|
26.11.93 | ||
Upaginerte plansjer angis som: pl.
F.eks.:
300 $a 210 s., pl. $b ill.
Upaginerte plansjer telles bare i følgende tilfeller:
Tallet settes i skarpe klammer. F.eks.:
300 $a 279 s., [87] pl. $b ill.
AVVIK | ||
Valgfri tilføyelse brukes ikke.
AVVIK | ||
Når alle illustrasjoner i boka er av én type, spesifiseres det som angitt i regelen. Ved flere typer illustrasjoner angis bare 'ill'.
AVVIK | ||
Fargeillustrasjoner spesifiseres ikke.
AVVIK | ||
Antall illustrasjoner spesifiseres ikke.
AVVIK | ||
Note om illustrasjoner på forsatspapiret sløyfes.
26.11.93 | ||
Bokas størrelse angis ikke i ordinær BIBSYS-katalogisering. Dersom formatopplysninger er registrert i BIBSYS, skal de ikke slettes.
|
AVVIK | |
Se kommentar under 1.0D.
AVVIK | ||
Se kommentar under 1.5E.
26.11.93 | ||
Se kommentar under 1.6B2-1.6F.
|
Felt for serie for tidsskriftanalytter som ikke er «I»-analytter |
9/10.06.92 | |
Serietittelen legges i MARC-felt 440. (Evt. MARC-felt 490/830 ved serietittelvarianter.)
AVVIK, rev. 3.2.2010 | ||
Følgende avvik er opphevet:
På serier av typen 'Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm studies in…' katalogiseres direkte på underserien, med bi-innførsel i MARC-felt 740 på 'Acta…'.
AVVIK | ||
Noter om dokumentets art (f.eks. skuespill, dokumentar-roman) er valgfrie.
AVVIK, rev. 3.2.2010 | ||
Når omslaget er hovedkilde, brukes noten:
500 $a Katalogisert etter omslaget
AVVIK | ||
Vet vi ikke graden eller vi er usikker, sløyfes denne. For hovedoppgaver tatt ved universiteter tas faget med i noten:
500 $a Hovedoppgave i … (fagets navn) – …
03.02.2010 | ||
Note for avhandlinger og dissertaser (Katalogiseringsregler X.7B13),
se 1.7B13
AVVIK | ||
Opplysning om register spesifiseres ikke. Note om bibliografi tas bare med når bibliografien vurderes som viktig, og da med angivelse av sidetall.
AVVIK | ||
Se kommentar under 1.7B20.
01.03.96 | ||
Presisering:
For verk som er bundet sammen lokalt, bruker BIBSYS følgende praksis: alle verkene registreres som egne objektposter med lokale anmerkninger.
AVVIK | ||
Tilføyelse (gjelder generelt): Latinsk æ transkriberes ae.
AVVIK | ||
Inntil to utgivelsessteder tas med.
AVVIK | ||
Se kommentar under 1.0D.
AVVIK | ||
Opplysninger om eksemplaret som beskrives legges i lokal anmerkning (MARC-felt 096 $f).
Kapittel 3: Kartografisk materiale
01.03.96 | ||
Se kommentar under 1.2B.
16.11.00 | ||
Generell materialbetegnelse 'kombidokument' benyttes for dokumenter som består av flere materialkategorier, og hvor ingen av disse utgjør dokumentets hoveddel.
Kombidokumenter inngår i delbase NOTER dersom en vesentlig del av dokumentet er relevant for søk og gjenfinning blant musikktrykk. Posten kodes med 008 $b m som vil styre posten til denne delbasen.
Kombidokumenter kan også gå i begge baser (NOTE og LYD) dersom dette er relevant (008 $b(R)).
01.03.96 | ||
Se kommentar under 1.2B.
5.3 Felt for musikktrykkets fysiske presentasjon (utgivelsesform) |
16.11.00 | |
Presisering:
Dette feltet er valgfritt i følge Katalogiseringsregler. I BIBSYS skal opplysning om utgivelsesform oppgis når det kan hentes fra hovedkilden.
21/22.05.96 | ||
Når et musikktrykk har stemmer som bilag, oppføres ikke antallet i MARC-felt 300 $e, men kun ordet 'stemmer'. Antallet oppføres som lokal note i MARC-felt 096 $f. F.eks.
300 $a 1 partitur $e stemmer
096 $f (4 stemmer)
16.11.00 | ||
Presisering:
Det lages analytiske bi-innførsler på alle enkeltverk med egne titler som finnes i dokumentet, slik som beskrevet i kapitlet Noter for utøvere og innhold. Innholdsnote genereres av analyttenes MARC-felt 7xx når $y i er utfylt.
16.11.00 | ||
Presisering:
Denne typen note kan ikke genereres fra analytisk bi-innførsel. Her må man skrive notens tekst i MARC-felt 500 og i tillegg lage bi-innførsel i 7xx (uten $y i utfylt).
16.11.00 | ||
Generell materialbetegnelse 'kombidokument' benyttes for dokumenter som består av flere materialkategorier, og hvor ingen av disse utgjør dokumentets hoveddel.
Kombidokumenter inngår i delbase LYD dersom en vesentlig del av dokumentet er relevant for søk og gjenfinning blant innspilt musikk. Posten kodes med 008 $b n som vil styre posten til denne delbasen.
Kombidokumenter kan også gå i begge baser dersom dette er relevant (008 $b (R)).
16.11.00 | ||
Hvis både enkeltmedlemmene i en gruppe, et ensemble, et band, etc., og navnet på gruppen, ensemblet, etc., er nevnt i hovedkilden eller i f.eks. tekstbilaget, føres de opp i notefeltet hvis de ansees som viktige. Ellers utelates de.
AVVIK | ||
Lydopptak uten felles tittel katalogiseres etter 6.1G2. Det vil si at titlene føres opp som angitt i 1.1.G.
Hvis det er inntil 3 verk, tas alle verkene med i beskrivelsen.
Vertsposten (platen inneholder to verk av to forskjellige komponister):
100 $a Mozart, Wolfgang Amadeus
240 $a Sonater $m klaver (2) $i K. 448 $r D-dur
245 $a Sonata in D major, K. 448, for two pianos $c Wolfgang Amadeus Mozart. Fantasia in F minor op. 103, D. 940, for piano duet / Franz Schubert $h lydopptakDet lages sporposter til begge verkene.
Hvis det er flere enn tre verk, tas bare det første med. De øvrige markeres med utelatelsestegn og opplysning om antall utelatte verk i skarpe klammer.
Vertspost (platen inneholder fem verk av forskjellige komponister):
100 $a Schubert, Franz
240 $a Sonatiner $m fiolin, klaver $i nr 1, D. 384 $r D-dur
245 $a Sonatina No. 1 $c Franz Schubert ... [og 4 andre verk] $h lydopptakDet lages sporposter til alle fem verkene.
01.03.96 | ||
Se kommentar under 1.2B.
16.11.00 | ||
Presisering:
Der hvor flere år er oppgitt på lydopptaket, registreres det nyeste i 260 $c. Innspillingsår, produksjonsår og tidligere utgivelsesår registreres i note. Valgfri regel i Katalogiseringsregler ang. produksjonsår brukes ikke i BIBSYS.
28/29.05.98 | ||
Hvis samme lydoppptak er utgitt i esker av forskjellige formater, lages det én objektpost. Den fysiske beskrivelsen i MARC-felt 300 gjøres så generell at den passer for begge/alle formater, og spesifikasjon gis i note. F.eks.:
300 $a 2 kassetter $c i eske
500 $a Utgitt i eske med to formater: 14 x 11 cm og 18 x 13 cm
096 $f (Esken: 14 x 11 cm) [Dette er valgfritt]
Hvis et lydopptak har forskjellige ISBN på kassett og emballasje, gjengis de i hvert sitt 020-felt med forklaring i $g. F.eks.:
020 $a 82-421-XXXX-X $g på kassetten
020 $a 82-421-YYYY-Y $g på emballasjen
16.11.00 AVVIK, tilføyd valgfri regel 15.03.2011 | ||
Type lagringsmedium spesifiseres i parentes etter lagringsmediet . F.eks.:
1 plate (CD) Dvs. 1 compact disc
1 plate (CD) Dvs. 1 CD singel
1 plate (LP) Dvs. 1 longplaying plate
1 plate (DVD-audio) Dvs 1 DVD lydplate
1 kassett (MC) Dvs. 1 musikkassett
1 bånd (MB) Dvs. 1 magnetbånd
Presisering: Ordet 'lyd' sløyfes i 'lydplate', 'lydbånd' og 'lydkassett'.
Den norske katalogkomité har innført følgende valgfrie regel: Den spesifikke typen fysisk lagringsmedium angis med konvensjonelle (populære) betegnelser. (Se Revisjoner til katalogiseringsregler, 2010)
1 DVD-audio
16.11.00 | ||
Presisering:
Spilletid oppgis både på vertsposten (samlet spilletid) og på sporposten (for hvert enkelt spor).
Spilletid gjøres om til timer og minutter ved mer enn 59 minutter.
16.11.00 | ||
Bare bilag av betydelig omfang utgitt sammen med lydopptaket registreres som bilag som anvist i 1.5E. Medfølgende bilag som fungerer som platens omslag, registeres ikke.
16.11.00 | ||
Presisering:
Utøvernote i 500 registreres ikke, men genereres fra feltene 700 og 710 som har delfelt $x u.
Dersom man ønsker en annen formulering av teksten i notefeltet, registreres utøvernote i 500. Nødvendige bi-innførsler på utøvere registreres da i 700 eller 710 med delfelt $y n (utøvernote skal ikke genereres).
16.11.00, | ||
Presisering:
Innholdsnote i 500 registreres ikke. De enkelte spor på lydopptaket registreres som egne sporposter. Det er obligatorisk å registrere sporposter for fullkatalogiserte lydopptak av musikk (kat2). Det er en fordel om det registreres sporposter også når plateposten har status ukatm, men det er ikke et krav.
På sporposten registreres sporet som eget verk etter flerbindsverkmetoden slik:
All informasjon på sporposten som er identisk med samme informasjon på vertsposten, skal bare registreres på vertsposten, ikke på sporposten.
Dersom sporet har samme ordningsord som vertsposten, registreres ikke 1xx på sporet.
260 $a og $b skal ikke registeres på sporet siden dette er felles opplysning for platen og er registrert på vertsposten. 260 $c skal imidlertid med av hensyn til visning og sortering av trefflister.
Innspillingssted og år, utøvere som veksler fra spor til spor, sporets ISRC, etc., registreres på sporet.
For CD-plater eller DVD-plater som inneholder ett eller flere videospor skal det til slike sporposter tilføyes koden 008 $b j som gir riktig generell materialbetegnelse “videoopptak”. Koder som blir generert automatisk ved kommando MKUtt skal ikke fjernes.
16.11.00 | ||
Presisering:
Her skal forleggerens bokstav- eller nummersymbol gjengis slik det står på dokumentet. Plateprodusentene følger ingen standard her for hvordan bokstav-tall kombinasjoner gjengis, og de enkelte plateprodusentene har ofte ingen enhetlig gjengivelse av sine egne forleggernumre. Dette gjør det vanskelig å søke på slike numre i databasen. Platenumre er indeksert i 028-feltet. Se under 028 ang. registrering i dette feltet for å ivareta bedre mulighet for søk på nummer.
16.11.00 | ||
I denne registreringsmodellen passer ikke denne måten å angi andre verk på platen når dokumentet ikke har felles tittel. Katalogisering av slikt materiale følger reglene i 6.1G.
16.11.00 | ||
Se kommentarer under 1.8C i BIBSYS-vedtak og -avvik fra Katalogiseringsregler.
16.11.00 | ||
Presisering:
Se kommentarer under 1.9 i BIBSYS-vedtak og -avvik fra Katalogiseringsregler.
16.11.00 | ||
Presisering:
Velg ett av alternativene slik de er beskrevet under 1.10A, 1.10B eller 1.10C. Jfr. også 6.1C2
16.11.00 | ||
I Katalogiseringsregler er dette definert som "ikke-kommersielle lydopptak som vanligvis bare finnes i ett eksemplar
AVVIK | ||
Hovedkilden for opplysninger for filmer og videoer (inkludert DVD-video) er selve filmen (f.eks. fortekstrutene) og dens emballasje (og etikett).
Kan opplysningene ikke hentes fra hovedkilden, tas de fra følgende kilder (i denne prioriterte rekkefølge):
1. Tekstbilag (f.eks. filmmanuskript, dreiebok, opptaksfortegnelse, reklamemateriale)
2. Andre kilder
30/31.05.94 | ||
I linje 2-3 i 7.0B1 i Katalogiseringsregler utgår siste bisetning: ", hvis emballasjen er en integrerende del av dokumentet (f.eks. en kassett)".
På listen over tre alternative kilder utgår den midterste: "emballasje (hvis den ikke er en integrerende del av dokumentet)".
23/24.03.04 AVVIK | ||
BIBSYS følger LC’s praksis for behandling av titler for filmer og videoer. Ved registrering av hovedtittelen utelater vi uttrykk av typen ’XX presenterer’ og starter direkte på filmens tittel. Dersom det foreligger en genitivsforbindelse av typen ’Peter Schaffer’s Amadeus’, vil en imidlertid beholde genitivsforbindelsen og tittelen bli gjengitt som den foreligger på filmen/videoen. Det lages bi-innførsel på ikke-brukt tittelform.
01.03.96 | ||
Se kommentar under 1.2B.
EPOS 01.06.04 | ||
I henhold til vedtak i Den norske katalogkomité. 16.mars 2001, sak 05:01 kan fysisk beskrivelse angis slik: 1 videoplate (DVD-video) eller 1 plate (DVD-video)
12.05.05 | ||
For DVD-video som inneholder musikk, for eksempel videopptak av operaforestillinger, kan utøvernote registreres på samme måte som for innspilt musikk. Det eneste som kreves er at kode 008 $b n finnes/registreres på posten. En må selv sørge for riktige koder, f.eks. 008 $a w $b v $b j $b n. Generell materialbetegnelse (GMB) blir automatisk satt til ”videoopptak” som er korrekt hvis det er videoopptak av en operaforestilling eller andre musikkforestillinger.
Med denne metoden registreres ikke utøvernote i 500, men genereres fra feltene 700 og 710 som har delfelt $x u.
Dersom man ønsker en annen formulering av teksten i notefeltet, registreres utøvernote i 500. Nødvendige bi-innførsler på utøvere registreres da i 700 eller 710 med delfelt $y n (utøvernote skal ikke genereres).
Kapittel 8: Grafisk materiale
01.03.96 | ||
Se kommentar under 1.2B.
Kapittel 9: Elektroniske ressurser
|
2004-06-08 | |
BIBSYS følger reglene i 'Katalogiseringsregler : reviderte regler for Elektroniske ressurser (kapittel 9) …, oversatt av Inger Cathrine Spangen : Oslo : Nasjonalbiblioteket, 2004', med unntak av de avvik som er nevnt nedenfor.
|
2004-06-08 (rev.1.3.09) | |
Denne paragrafen har gått ut av katalogiseringsreglene. Feltet skal ikke lenger registreres.
|
2004-06-08, Rev.2005-04-15. Rev.2005-05-05. | |
Presisering:
Katalogiseringsregler sier i fotnote til 9.5: "Det gis ingen fysisk beskrivelse av elektroniske ressurser som bare er tilgjengelige gjennom fjerntilgang. Se 9.7B1c og 9.7B10". I Biblioteksystemet er det valgfritt om man vil følge hovedregen eller om man vil følge de valgfrie regelene i 9.5B3 og 9.5C3.
Det er valgfritt om man vil la felt for omfang stå tomt eller angi omfang med relevant betegnelse, jfr. 9.5 i BIBSYS-vedtak og -avvik. Angis omfang, er det pdf-filens sidetall som skal brukes. Adobe-leserens sidetall brukes ikke. For upaginerte pdf-filer angis ikke sidetall.
Importerte poster for elektroniske reproduksjoner beholder registrering i henhold til LC's praksis (Library of Congress Rule Interpretations for 1.11A) av ressurshensyn.
9.5B1 Dokumentets omfang (herunder spesiell materialbetegnelse) |
|
2004-06-08 VEDTAK |
Valgfri regel brukes i stedet for hovedregelen. Vi angir den spesifikke typen fysisk lagringsmedium med konvensjonelle (populære) betegnelser.
Eksempler:
1 CD-ROM
4 CD-ROM-er
2 DVD-er
4 foto-CD-er
1 DVD-ROM
|
2004-06-08 | |
Presisering:
9.5D1, pkt. a) gjelder også for optiske plater, ikke bare disketter.
Se for øvrig kommentar under 1.0D Fullstendighet i beskrivelsen, pkt. b), om registrering av format.
|
9/10.06.92 | |
Bilag til elektroniske ressurser registreres som angitt i Katalogiseringsregler, 1.5E1, kategori a), b), c) eller d).
Brukerveiledning som kan brukes alene, registreres ved beskrivelse på flere nivåer (kategori b), d.v.s. i BIBSYS blir disse lenket til hovedposten (for eksempel disketten(e)).
Brukerveiledning som ikke kan brukes alene, registreres enten som kategori c eller kategori d, d.v.s. i BIBSYS enten i note eller i MARC-felt 300 $e. I enkelte tilfelle kan det være aktuelt å bruke kategori a.
|
2004-06-08 | |
I BIBSYS bruker vi ikke den faste forteksten ”Tilgangsmodus:”. Note om tilgang angis i formen ”Tilgang via …”, for eksempel:
500 Tilgang via World Wide Web
500 Tilgang via Verdensveven
500 Tilgang via AUSINET
9.7B20 Eksemplaret som beskrives, bibliotekets bestand og bruksinnskrenkninger |
|
2004-06-08 |
Se kommentar under 1.7B20.
9.7B22 Dokumentet som er beskrevet – elektroniske, løpende ressurser |
|
2004-06-08 VEDTAK |
Presisering:
I BIBSYS kombinerer vi noten om dokumentet som er beskrevet med note om kilde for hovedtittelen (9.7B3) for elektroniske løpende ressurser.
500 Kilde (8.juni 2004)
Kapittel 10: Tre-dimensjonale gjenstander
12/13.11.98 | ||
Det er tillatt å registrere gjenstander i BIBSYS. Registreringen skjer etter kapittel 10 i Katalogiseringsregler. Generell materialbetegnelse, for eksempel 'realia', registreres i 245 $h genereres automatisk. Gjenstander kan minidata-registreres hvis ønskelig.
01.03.96 | ||
Se kommentar under 1.2B.
Kapittel 11: Mikroformer
01.03.96 | ||
Se kommentar under 1.2B.
Kapittel 12: Løpende ressurser
|
AVVIK | |
BIBSYS bruker standardtittel når det er nødvendig å skille mellom likelydende titler. Se kommentar under 21.1C.
|
AVVIK | |
Når det er mest praktisk, brukes det heftet eller den versjonen som er 'for hånden' som hovedkilde for opplysningene. I slike tilfeller opplyses det i note hvilket hefte eller hvilken versjon beskrivelsen bygger på.
|
|
|
28.10.99 / |
Presisering:
Ved registrering av ISSN på et nytt periodikum, er ISSN-basene (Norper, ISSN Portal) de forektrukne kilder for opplysningene. Dersom heftet som brukes som kilde for katalogiseringen inneholder et annet ISSN, skal dette legges i 022 $y.
12.1C1 Generell materialbetegnelse (GMB). Valgfri tilføyelse |
|
AVVIK |
Se kommentar under 1.1C1.
|
AVVIK | |
Se kommentar under 1.1D2.
|
01.03.96 | |
Se kommentar under 1.2B.
|
| |
MARC-felt 362 kan brukes av BIBSYS-bibliotekene, og beholdes i Norper-poster.
For bibliotekenes beholdning, se kommentar under 12.7B.21
|
AVVIK | |
Se kommentar under 12.7B11.1.
12.4D2 a) Endring av navn på forlegger, kommisjonær, distributør, etc. – Periodika |
|
AVVIK |
Ved skifte av utgiver/forlag omkatalogiseres periodikumet. Ny utgiver plasserers i 245 $c / 260 $b, tidligere utgiver legges i 500-note, og ny kildenote opprettes. F.eks.:
Før skifte av utgiver:
245 $a Studia linguistica $b a journal of general linguistics
260 $a Oslo $b Scandinavian University Press.
Etter:
245 $a Studia linguistica $b a journal of general linguistics
260 $a Oxford $b Blackwell
500 $a Til 46(1992) utgitt av: Oslo : Scandinavian University Press.
|
AVVIK | |
Utgivelsesår, distribusjonsår, etc. sløyfes for periodika.
Presisering: Utgivelsesår, distribusjonsår benyttes for integrerende ressurser i henhold til 12.4F.
|
13.12.04 | |
Felt 300 for fysisk beskrivelse skal ikke brukes for trykte periodika og nettdokumenter med fjerntilgang men beholdes i Norper-poster. For alle andre løpende ressurser skal fysisk beskrivelse i felt MARC-felt 300 registreres.
Se også fotnoten til 9.5 ’Felt for fysisk beskrivelse’ i heftet ’Katalogiseringsregler : reviderte regler for Elektroniske ressurser (kapittel 9) og Løpende ressurser (kapittel 12)’.
|
AVVIK | |
Se kommentar under 1.6B-J.
|
17/18.11.93 | |
Det brukes tall i frekvensnoten der dette er mulig.
|
1.3.09 AVVIK | |
Hvis tittelen for en trykt løpende ressurs er hentet fra omslaget, lages det ikke note om kilde for hovedtittelen
12.7B8 Bibliografisk historikk og tilknytning til andre ressurser |
|
AVVIK |
Ved henvisning til en annen ressurs som har hovedinnførsel under en standardtittel, brukes standardtittelen i noten, ikke hovedtittelen.
|
AVVIK | |
Ved tittelforandringer tar vi alltid med volumbetegnelsen for siste hefte av den gamle tittelen i Fortsettelse av-noten og volumbetegnelsen for første hefte av den nye tittelen i Fortsetter som-noten. Tidspunktet adskilles fra de respektive titlene med et komma, og angis i standardisert form (se under 12.7B21).
|
19.01.05 | |
Presisering:
Datoen for innlemmelsen skal oppgis.
|
AVVIK | |
BIBSYS bruker standardnote om opphørte periodika:
500 $a Opphørt med: ... [for volumbetegnelse, se kommentar under 12.7B21]
|
AVVIK | |
Note angående fysisk beskrivelse sløyfes.
|
AVVIK | |
Flerårsregistre av en personlig forfatter og som utgis uavhengig av periodikumet får egen kataloginnførsel, med bi-innførsel for periodikumets navn.
Flerårsregistre utgitt av periodikumet legges inn som eget objekt og lenkes til periodikumet som et unummerert hefte.
Regelmessige flerårsregistre som utgår fra periodikumet selv, lenkes ikke. Opplysninger registreres i en 500-note. F.eks.:
500 $a Flerårsregistre utgis regelmessig hvert 3. år
|
2004 AVVIK | |
Innholdsnoter ang. periodikum som inngår i monografiserier (periodikum i periodikum), lages også for monografiserier.
|
2004 VEDTAK | |
Vedtak (L) av 10/12.11.1987 - Åpen analytt, oppheves.
Ved periodiske publikasjoner hvor årsberetning, kongress-referat o.l. er en del av hver årgang (periodikum i periodikum), opplyses det om delperiodikumet i en 500-note, med bi-innførsel i MARC-felt 740 $a, evt. i MARC-felt 7xx $a og $t. Der hvor det er mulig å abonnere særskilt på delperiodikumet og det er nødvendig med egen hefteregistrering, kan det opprettes eget OBJEKTID på delperiodikumet.
En 500-note og bi-innførsel i MARC-felt 740 $a, evt.7xx $a og $t skal alltid stå på hovedperiodikumet slik at bibliotekene får treff ved søk i lokal base uavhengig av valgt løsning for hefteregistrering.
Når de enkelte delene av en periodisk publikasjon også er hefter i en lenkeserie, kan det lages både en periodisk post på delperiodikumet og monografiposter på heftene. Det skal ikke lenkes hefteposter til delperiodikumets katalogpost.
12.7B21 Eksemplaret som beskrives, bibliotekets bestand og bruksinnskrenkninger |
|
VEDTAK |
Opplysning om bibliotekets bestand legges i MARC-felt for beholdning (096 $g).
Beholdningsinformasjon for elektroniske løpende ressurser på nettet, registreres med NETT-kommandoen, se ’Nettdokumenter : brukerhåndbok’ kapitlet ’Kommando NETT og PF4’ avsnittet ’Beholdning og andre tilgangsdata’.
Beholdningsinformasjon på importerte poster: Så sant bestandsopplysningene stemmer med materialet som importeres, godtas bestandsopplysningene i den form de forekommer fra leverandøren.
Volumbetegnelsen standardiseres etter følgende mønster:
Ved flere betegnelsessystemer må systemene korrespondere, dvs. vi må alltid ta med nummer/måned i tillegg til volum og år i det førstnevnte systemet.
|
AVVIK | |
BIBSYS bruker standardnoten '599 $a Kilde: ...' . (Ikke 'Beskrivelsen bygger på: ... '), etterfulgt av volumbetegnelsen som anvist i 12.7B21.
|
06.11.92 | |
Presisering:
Ved registrering av ISSN på et nytt periodikum, er ISSN-basene (Norper, ISSN Portal) de forektrukne kilder for opplysningene. Dersom heftet som brukes som kilde for katalogiseringen inneholder et annet ISSN, skal dette legges i 022 $y.
|
08.11.01 | |
Felt 222 for nøkkeltittel skal ikke brukes av BIBSYS-bibliotekene, men beholdes i Norper-poster.
13.2 Analytter av monografiserier og monografier i flere deler |
AVVIK | |
BIBSYS bruker ikke denne formen for analytter for monografier i flere deler. På grunn av lenking av enkeltdelene, får analyttene en annen form enn vist i eksempel 2.
AVVIK, Rev 15.03.2011 | ||
BIBSYS legger ikke inn opplysninger om de enkelte deler av et flerbindsverk i note (Katalogiseringsregler, 13.3, eksempel 1), men bruker beskrivelse på flere nivåer.
BIBSYS legger som hovedregel ikke inn opplysninger om deler av et dokument i note (Katalogiseringsregler, 13.3, eksempel 2), men beskriver delene med I-analytter.
Innholdsnote som beskriver de enkelte deler av et dokument lages bare i de tilfeller hovedkilden både inneholder en fellestittel og titlene på enkeltverkene (1.1B10), eller når beskrivelsen gjelder et dokument uten felles tittel der ett verk dominerer (1.1G1).
AVVIK, 15.03.2011 | ||
Analytisk bi-innførsel på del av et større dokument (7XX $t) lages bare i de tilfeller tittelen på delen finnes i vertsdokumentets hovedkilde, jf. AVVIK 13.3.
24/25.10.83 | ||
Årstall legges i MARC-felt 260 $c. BIBSYS understreker ikke «I», men skriver noten på følgende måte. F.eks.:
I: All about Lucia
AVVIK | ||
I opplysningene om vertsdokumentet gjøres følgende avvik:
Brukes ikke.
AVVIK | ||
BIBSYS bruker inntil 5 nivåer. Heftenummer som består av årstall og nummer, standardiseres alltid i MARC-felt 491 $q etter mønsteret 1984:15.
Årstall skal være med på enkeltbind i flerbindsverk, selv om alle bind er utkommet samme år. (Dette av hensyn til søkeprogrammene.)
Illustrasjonsbetegnelsen legges på flerbindsverket, ikke på de enkelte delene. Som kilde brukes de(t) bind som er for 'hånden'.
Vedr. bilag: foreligger bare bilaget, katalogiseres dette som en vanlig monografi.
Eksemplene i 13.6 er inkonsekvente:
Eksempel 1 og 5 har illustrasjonsbetegnelse både på flerbindsverket og på heftene.
Eksempel 3 har betegnelsen bare på flerbindsverket, eksempel 9 bare på delene.
Eksempel 1 har illustrasjonsbetegnelsen kart for heftene 3 og 4, til tross for at heftene har billedredaktør.
Serienoten i eksempel 4, vil BIBSYS legge på flerbindsverket, ikke på delene.
23/24.05.00 | ||
Ved lenking av bind i flerbindsverk skriver BIBSYS alltid nummerbetegnelsen
(B., Del, Vol.) før selve nummeret i 491 $v. Dersom nummeret står foran nummerbetegnelsen i publikasjonen, inverterer vi slik at nummerbetegnelsen kommer først. Nummerbetegnelsen skrives alltid med stor forbokstav. F.eks.:
Tittel på flerbindsverket:
245 $a "Kapitalets" tillkomsthistoria $c Roman Rosdolsky med tillenket bind-post:
491 $v Bd. 1 $q 1
Kapittel 21: Valg av søkeelement
AVVIK | ||
Brukes ikke i BIBSYS-katalogisering. Norsk bokfortegnelse bruker disse feltene, og informasjon som er lagt inn av bokfortegnelsen blir slettet etter ca én uke.
Presisering:
Kategori a) En publikasjon som er en historisk beretning og som har en personlig forfatter, får hovedinnførsel under ordningsordet for forfatteren, med mindre det ikke går tydelig fram av publikasjonen at det bare dreier seg om referater fra protokoller.
AVVIK | ||
BIBSYS gjør følgende unntak for periodika:
Standardtittel (unique title) brukes for periodika som har eller som forventes å få likelydende titler. Prosjektrapporter med hovedinnførsel på tittel behandles på samme måte. Standardtittel brukes ikke for titler av typen Journal of the Chemical Society og Riksantikvarens skrifter.
4/7.11.96 | ||
Årsmeldinger som skifter tittel ofte (Årsberetning, Beretning for året …, Beretning og årsregnskap, osv.), skal som hovedregel ikke omkatalogiseres ved hvert tittelskifte. Det redegjøres for varierende titler i 500-note, og det skal lages bi-innførsler for de brukte tittelvariantene i MARC-felt 740.
28.10.99 | |||
Presisering:
Et akronym eller forbokstaver fra logoen på hovedkilden, kan legges til eller trekkes fra hovedtittelen uten at dette medfører tittelskifte som krever ny post, med mindre akronymet eller forkortelsen er en integrerende del av tittelen. Dette er i tråd med ISSN-reglene. F.eks.:
245 $a Ungdom og tiden
Endret tittel til: U&T : ungdom og tiden
Denne tittelendringen krever ikke ny post. Ny tittel behandles som varianttittel.
500 $a Varianttittel: U&T
740 $a U&T
AVVIK | ||
Enhver ny utgave får egen hovedinnførsel.
(rev. 26/27.05.97) | ||
Om et periodikum får betegnelsen 'Ny serie' eller lignende, lages ny hovedinnførsel bare hvis periodikumet er en lenkeserie. Dette av hensyn til eventuell lenking av hefter i serien. (Inntil 1997-07-01 gjaldt det at det skulle lages ny hovedinnførsel for alle typer periodika. Det skal ikke rettes bakover.)
Presisering:
Endres et korporasjonsnavn som er brukt i en standardtittel, betraktes dette som en tittelforandring, og det lages ny objektpost.
9/10.06.92 | ||
Bibelkommentarer i BIBSYS:
Katalogisator vurderer uavhengig av presentasjon i hovedkilden hvorvidt verket er en bibeltekst (hovedinnførsel i MARC-felt 130) eller en kommentar (hovedinnførsel i MARC-felt 100, evt. 245).
MARC-felt 130 brukes for rene tekstutgaver og utgaver der kommentarene er underordnet teksten, ellers brukes hovedinnførsel i MARC-felt 100 evt. 245.
Bibelkommentarer gis ikke bi-innførsel på Bibelen i MARC-felt 730.
Ved hovedinnførsel på kommentaren lages emneinnførsel på Bibelen i MARC-felt 630 som hittil.
NB! MARC-felt 630 $l (språk) brukes ikke for alminnelige (teologiske) kommentarer.
AVVIK | ||
En oversettelse som får hovedinnførsel på tittel, får hovedinnførselen på oversettelsens tittel. Originaltittel registreres i MARC-felt 241.
For eldre anonyme tekster brukes standardtitler, jfr. 'Anonymous classics'. Standardtitler brukes også for eldre anonyme tekster på språk som ikke omfattes av 'Anonymous classics' (gresk, latin med flere).
Ved valg av standardtittel brukes også Anonyme norske mellomalderverk : ei liste over standardtitlar / Magnus Rindal som norm.
Religiøse skrifter og lovtekster har egne avsnitt i Katalogiseringsregler.
AVVIK | ||
Tidsskriftregistre, se kommentar under 12.7B17.
Supplementer, se kommentar under 13.6.
12/13.11.98 (rev.1.3.09, rev. 3.2.2010) | ||
I henhold til katalogiseringsregler skal det ikke lages biinnførsler for medansvarlige når antallet overstiger 3. I henhold til 21.29D er det anledning til å lage biinnførsler utover det som er tillatt i 21.30 hvis det er behov for det i en bestemt katalog. Vi følger denne muligheten og lager biinnførsler som det er behov for på medarbeidere, medforfattere og redaktører. Det lages ikke 500-note. Note generes ved presentasjon av posten der hvor 700 $x er registrert med tillatte verdier. (Se BIBSYS-MARC).
Ved registrering av vitenskapelige monografier og I-analytter (d.v.s. poster kodet som 008 $n v), er det nok å lage bi-innførsel på forfattere som tilhører egen institusjon.
VEDTAK | ||
BIBSYS sløyfer bi-innførsel når en korporasjon nevnt på framtredende plass bare har støttet en kongress eller utgivelsen av et dokument økonomisk.
21.30E: Bestemmelsen: ”For akademiske avhandlinger sløyfes bi-innførsel på korporasjon nevnt på framtredende plass” er strøket. Mao er det nå anledning til å lage biinnførsel på korporasjoner hvor avhandlingen er avlagt. Men husk regelen under 21.29F: Hvis det ikke går klart fram av beskrivelsens hoveddel hvorfor det lages biinnførsel, må dette angis i note. Mao må note av typen 2.7B13 alltid med. For øvrig er paragrafen endret fra ”AVVIK” til ”VEDTAK”.
25.09.80 | |||
Institusjonsnavn forekommer ofte i forlagsfeltet, f.eks. som utgivere i samarbeid med…, osv. Hvis katalogisator finner det nødvendig, kan det lages bi-innførsel på slike institusjoner, selv om de er hentet fra forlagsfeltet.
9/10.11.94 | |||
For publikasjoner med upregnant utvalgsnavn på tittelsiden, men pregnant navn inne i boken (utvalgsutredninger), velges boktittel som ordningsord. Pregnant utvalgsnavn settes i en 500-note, og det lages bi-innførsel i MARC-felt 710 $a.
21.30 F Andre personer eller korporasjoner tilknyttet verket |
3.2.2010 | |
Det lages biinnførsel på institusjon eller fakultet hvor en grad er avlagt. Det kan lages biinnførsel på instituttet hvis ønskelig. Biinnførsel utformes etter katalogiseringsregel 24.12-24.14. Kode for eksamenssted (dgg) tilføyes i delfelt $4. Se for øvrig nærmere beskrivelse under 1.7B13.
9/10.11.94 | ||
Analytter som har samme forfatter som første verk, får bi-innførsel bare på analytt-tittelen i MARC-felt 740 $a.
01.03.96 | ||
BIBSYS bruker bi-innførsel også i forbindelse med pkt. 1-4.
1993 EPOS, | ||
Presisering:
For skjønnlitterære tekster lages det biinnførsel etter behov.
AVVIK | ||
Numerisk eller annen betegnelse for hvert enkelt bind i serien registreres alltid. Kategori 1) og 2) utgår.
1995 EPOS | ||
Alle serietitler (norske og utenlandske utgivelser) legges i MARC-felt 440 med følgende unntak:
• Alle bind i serien har samme forfatter
• Serietittelen er upregnant
• Serietittelen har flere tittelvarianter
• Serieheftene er flere (spredte eller fortløpende) numre i et flerbindsverk
Alle disse legges i MARC-felt 490 eller 490 + 8xx (800 evt. 830).
Med upregnant serietittel menes det at serietittelen må ha en tilføyelse for at den skal identifiseres, f.eks. utgivende korporasjon (institusjonsserie). Nummererte institusjons-serier skal lenkes. MARC-felt 490 for upregnant serietittel gjelder ved registrering av unummererte institusjonsserier.
For flerbindsverk som har flere numre i en serie, anvendes flg. praksis:
MARC-felt 490 registreres på flerbindsverknivå
MARC-felt 440, evt. 490/8xx, registreres på heftenivå
9/10.11.94 | ||
I BIBSYS registreres bi-innførsel i MARC-felt 740 $a, for analytter som har samme forfatter som første verk.
For analytter med annen forfatter enn første verk, registreres bi-innførsel i MARC-felt 7xx $a og $t.
30/31.05.94 | ||
Lovproposisjoner og lovutkast får hovedinnførsel på den person eller korporasjon som dokumentet angir som ansvarlig.
Kapittel 22: Ordningsord for personer
26.11.93 | ||
BIBSYS bruker nasjonalbibliografier samt 'Names of persons', 4.utg., München 1996, som retningsgivende (unntatt for flamske navn i Belgia, kfr. avvik til 22.5D1). LCs autoritetsliste fungerer også som norm, unntatt for navn hvor LC bruker andre transkripsjons-/translitterasjonssystemer enn vi.
16.11.00 | ||
Musikere opptrer på innspillingene ofte med artistnavn som gjerne er varianter av det virkelige navnet, f.eks. bare fornavn, initial etternavn, eller bare etternavn. Formen på slike artistnavn varierer ofte fra innspilling til innspilling.
Der artistnavnet ikke brukes konsekvent eller er konsekvent knyttet til spesielle typer musikk eller uttrykk, registreres personen under sitt virkelige navn. Henvisning fra alle forekommende former for artistnavn legges inn i autoritetsregisteret. Dersom variasjonen i navnebruken bare er ulike grader av fullstendighet, følges 22.3A. Er bruken av artistnavnet derimot konsekvent, registreres navnet iflg.22.2C.
9/10.06.92 | ||
BIBSYS presiserer termen nålevende slik:
Forfatterskapet må i tanke og innhold tilhøre det 20. århundre.
22.3B1 Personer som bruker mer enn ett språk – Samiske personnavn |
23/24.03.04 AVVIK | |
Spesialbestemmelsen om personer som har både samisk og norsk form av navnet, med følgende ordlyd: ”For personer som har både samisk og norsk form av navnet, brukes den norske formen, med henvisning fra den samiske”, brukes ikke i BIBSYS. Vi bruker samme regler for personer med samisk og norsk navn som for andre med varierende navneformer. Det lages henvisning fra ikke-brukt navneform. Om nødvendig legges det på en note i 100 $h som forklarer at navneformen i 100 $a er den som er valgt som autoritet og skal benyttes.
22.3B2-B3 Klassiske greske og latinske forfattere. Middelalderforfattere |
28.10.99 | |
For middelalderforfattere som skrev på latin, og for klassiske greske og latinske forfattere, brukes latinsk navneform.
22.3B3 Navn skrevet med latinske bokstaver som har en innarbeidet, norsk form |
AVVIK, utgår (rev.3.2.2010) | |
Følgende vedtak gjelder ikke lenger:
Romertall erstattes med arabiske tall. Vi følger katalogiseringsreglene, Bilag C.1A som sier at romertall beholdes.
AVVIK | ||
BIBSYS har valgt følgende translitterasjoner for en del språk:
Arabisk: LC
Armensk: LC
Georgisk: LC
Gresk: LC
Hebraisk: LC
Japansk: LC
Kinesisk: Pinyin
Persisk: LC
Russisk (og andre språk med kyrillisk skrift): ISO - R9, 2.utg. 1968, med de unntak som er oppført i 'Hjelpemidler i BIBSYS-registrering', kapitlet 'Transkripsjonstabeller'.
AVVIK | ||
Når etternavnets art er usikker og personens språk er norsk, lages alltid SE-henvisning fra første ledd av et sammensatt etternavn.
1/2.06.88 | ||
Flamske navn i Belgia (med prefiks) behandles som nederlandske, ifølge tidligere praksis i BIBSYS. 'Names of persons', 4. utg., åpner også for slik praksis.
EPOST, høst 2007 (rev. 1.3.09) | ||
22.5D2. Andre prefikser. Eksempelet (med prefikset 'Ap'), Ap Rhys Price, Henry Edward' følges ikke. BIBSYS følger Names of persons, 4. utg. 1996, hvor rekkefølgen av elementene i walisiske navn er endret i forhold til tidligere praksis. Walisiske navn med prefiks føres inn på første ledd.
I henhold til 26.2A3 i Katalogiseringsregler lages det henvisninger fra de andre ledd i ordningsordet for en person som det er mulig at navnet kan bli søkt under.
Eksempel:
100 $a Pwyll ap Sion
900 $a ap Sion, Pwyll
900 $a Sion, Pwyll ap
1993 EPOS | ||
BIBSYS bruker ikke komma, dvs. ikke $c, mellom navnet og uttrykk som angir fødested og bosted. Ved registrering legges alle ledd i navnet i MARC-felt 100/600/700/800/900 $a. Merk at BIBSYS følger Katalogiseringsregler for uttrykk som angir stilling eller andre karakteristika, dvs. at stillingsbetegnelsen legges i $c. F.eks.:
100 $a Adam Bremensis
100 $a Joannes de Plano Carpini $c erkebiskop av Antivari
100 $a Erasmus Roterodamus
100 $a Gottfried von Strassburg
Klassiske, greske og latinske navn får innførsel under latinsk navneform. BIBSYS følger: Greske og latinske navneformer inntil år 1500 / Hans Petter Christensen, Bjørg Tosterud Danielsen, BIBSYS 1995 som norm.
22.10 Katalogisering av diplomoppgaver med kun studentnummeret på tittelbladet |
05.11.86 | |
BIBSYS bruker følgende praksis:
100 $a Forfatter
245 $c Studentnummer uten ( ) (F.eks.: $c ved reg. nr 0090442)
500 $a Skrevet av: …
12/13.11.98 | |||
Navn som består av initialer eller enkeltbokstaver, får i BIBSYS se-henvisning fra invertert form. Navn som består av tall, får se-henvisning fra tallet skrevet med bokstaver. Det skal ikke lages navn-tittel henvisning. F.eks.:
100 $a H.D.
900 $a D., H.
22.16 Tilføyelser til navn som består av eller inneholder initialer |
07.11.91 | |
Delfelt $q (mer fullstendig navneform) benyttes hvis det i delfelt $a bare er lagt initialer for fornavn. Delfelt $q brukes bare når identiske navn ikke kan skilles ved hjelp av årstall.
AVVIK oppheves 3.2.2010 | ||
Gammelt vedtak som sier ”Romertall erstattes med arabiske tall” oppheves. Se for øvrig Bilag C.1A.
15.03.2011 | ||
Den norske katalogkomité anbefaler: Innførsel for kongelige: Komitéen anbefaler at Katalogiseringsregler 22.17A5 anvendes for personer som har fått løsere tilknytning til kongehuset, for eksempel: Ragnhild, prinsesse, datter av Olav V, konge av Norge.
24/25.04.02 ( Rev. 8/9.05.03,Rev. Høst 2007, Rev.01.03.09) | ||
$d Årstall for fødsel, død, etc.
BIBSYS tillater bruk av valgfri regel: Årstall tilføyes etter alle personnavn, også når det ikke er behov for å skille mellom ordningsord som er identiske. Nasjonalbiblioteket legger inn leveår på norske forfattere. Andre BIBSYS-bibliotek står fritt til å fastsette egen praksis for å tilføye leveår der hvor det ikke er nødvendig å skille likelydende navn.
Leveår skal ikke fjernes fra en autoritetspost.
Ved import kan leveår beholdes såfremt dette ikke fører til dublering av poster i autoritetsregisteret.
15/16.11.95 | ||
BIBSYS bruker følgende praksis: Vietnamesiske navn gjengis som de står på tittelsiden, uten invertering, bruk av komma eller parenteser. Hvis forfatteren følger europeisk navneskikk og oppfører familienavnet sist, inverteres derimot på vanlig måte. Det lages en intern note i delfelt $h på autoritetsposten. F.eks.:
100 $a Nguyen, Vu Thi
$h Forfatteren følger vestlig navneskikk og setter familienavnet sist
VEDTAK 3.2.2010 | ||
Vi følger Katalogkomiteens anbefaling for stedsnavn:
Katalogkomitéen anbefaler at for navn på stater og hovedsteder brukes UDs liste over Statsnavn og hovedsteder: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/veiledninger/2001/statsnavn-hovedsteder-og-nasjonaldager.html?id=87863
Eksempel:
USA
De forente arabiske emirater
Det presiseres at det er formen under ”kortnavn norsk” som skal brukes.
For andre stedsnavn anbefaler komitéen at Språkrådets liste over geografiske navn brukes: http://www.sprakradet.no/nb-no/Sprakhjelp/Rettskrivning_Ordboeker/Geografiske_namn/
Komitéen presiserer at dette gjelder både for land og steder som ordningsord og emneord.
Kapittel 24: Ordningsord for korporasjoner
06.05.83 | ||
Korporasjoner med underavdeling, f.eks. 'Avdeling' og enkelte ganger 'Avd.', skal alltid skrives fullt ut i 110, 610 og 710 $b. Dette gjøres for at søking og sortering skal bli ens. Se-henvisning skal lages fra navn med forkortet form når dette er brukt.
29/31.05.95, rev. 3.2.2010 | ||
Ved katalogisering av dokumenter av andre internasjonale korporasjoner (unntatt dokumenter av og om EU), følger BIBSYS hovedregel under 24.3A: Forekommer navnet på forskjellige språk, brukes formen på korporasjonens offisielle språk.
Alternativ regel til 24.3A benyttes for samiske korporasjoner med navn som forekommer på ulike språk. Samisk navneform velges som autoritet. Med samiske korporasjoner menes slike med virkeområde Sameland eller for samene, eksempelvis: Sametinget, Nordisk samisk institutt, Samisk høgskole, etc. I autoritetsregisteret bør det registreres en intern note ($h) om valg av navneform, fortrinnsvis: ”Korporasjonen har navn på norsk og samisk. Samisk navneform er valgt som autoritet av hensyn til Samisk bibliografi og de samiske brukerne.
29/31.05.95 | ||
Ved katalogisering av dokumenter av og om EU, følger BIBSYS alternativ regel under 24.3B: For internasjonale korporasjoner med navn på flere språk brukes norsk navneform hvis denne har slått igjennom, også i de tilfellene der den norske navneformen aldri har vært brukt i korporasjonens publikasjoner.
BIBSYS kan bruke norsk form i hovedleddet og et annet språk i underordnet ledd der hvor norsk navneform ikke er etablert.
9/10.11.94 | ||
Presisering:
BIBSYS opprettholder praksis med å betrakte kirkenavn som en korporasjon, med bakgrunn i Katalogiseringsregler, 24.3G (Lokale kirker, etc.). Denne type litteratur blir vanligvis tittelkatalogisert, med bi-innførsel i MARC-felt 610, på kirkenavnet som korporasjon.
16.11.00 | ||
Presisering:
Dersom det ikke framgår klart av navnet at det dreier seg om en musikkgruppe, skal det tilføyes en kvalifikator i $q. Tilføyelsen skal være en generell betegnelse på norsk. F.eks.:
710 Union Gap $q musikkgruppe
8/9.05.03 | ||
Likelydende navn kan forekomme både som korporasjonsnavn og navn på avis:
110 $a Trønder-avisa $q firma
6./7.11.97 | ||
Korporasjoner som ifølge 24.5C har, eller ved navneendring får, selskapsform eller ny selskapsform tilføyd navnet, skal ikke få ny autoritetspost. Autoritetsposten endres i stedet til nyeste form, og det lages se-henvisning fra tidligere navneform. Note om endret selskapsform er ikke nødvendig. F.eks.:
110 $a Schibsted ASA
910 $a Schibsted AS
910 $a Schibsted $q firma
24/25.04.02 | ||
Hvis møtenavnet består av en frase som er en kombinasjon av 1) en forkortelse eller initialord eller annen kortform og 2) året i forkortet form eller fullt utskrevet, beholdes året som en del av navnet.
Foran året tilføyes et mellomrom når dette mangler (p.g.a. ordsøk og konsistens). Eks.:
111 $a Info Tech 90 $c Oslo $d 1990
111 $a EuroGP 2001 $c Cernobbio $d 2001
111 $a ECON ’86 $c Milwaukee, Wis. $d 1986
Når mellomrom mangler foran året i opplysningenes hovedkilde, lages det henvisning uten mellomrommet, for eksempel
EuroGP’98, se EuroGP ’98.
Autoritetspostene som lages når det er behov for generell henvisning, utformes etter et fast mønster, slik at det alltid blir vist hvordan man må søke. Eks.:
111 $a EuroGP
$q konferanse
$y De enkelte konferanser må søkes med årstall som en del av navnet, for eksempel EuroGP ’98, EuroGP 2000 o.s.v.
24/25.04.02 | ||
Presisering:
Hvis året en konferanse etc. ble holdt, inngår som en del av navnet (i forkortet form eller fullt utskrevet), skal det likevel tilføyes på vanlig måte. Jfr. 24.7A.
111 $a Info Tech 90 $c Oslo $d 1990
25.09.80 | ||
Ved mindre kjente amerikanske byer tas statens navn med etter bynavnet.
05.11.86 | |||
I BIBSYS brukes primært stedsnavnet, ikke institusjonsnavnet.
24/25.04.02 | ||
Hvis året en utstilling etc. ble holdt, inngår som en del av navnet (i forkortet form eller fullt utskrevet), skal det likevel tilføyes på vanlig måte. For eksempel:
111 $a Expo 67 $c Montréal $d 1967
111 $a Expo 2000 $c Hannover $d 2000
Autoritetspostene som lages når det er behov for generell henvisning, utformes etter et fast mønster, slik at det alltid blir vist hvordan man må søke. Eks.:
111 $a Expo $q utstilling $y De enkelte utstillinger må søkes med årstall som en del av navnet, for eksempel Expo 67, Expo 2000 o.s.v.
AVVIK | ||
Fotnote 15: Se kommentar under 24.13, KATEGORI 5.
24.13 KATEGORI 5. Underordnede og tilknyttede korporasjoner innført som underordnet ledd |
AVVIK | |
Personalforeninger og lønnsorganisasjoner tilknyttet en korporasjon får innførsel under sitt eget navn. F.eks.:
710 $a Den Norske kirkes presteforening
710 $a Lærerforeningen ved Norges musikkhøgskole
AVVIK-Alternativ regel. | ||
Hovedregel følges. Dvs. Norge skal være første ledd for norske offentlige organer.
Gammel praksis med bruk av alternativ regel hvor Norge sløyfes i ordningsordet, går ut.
AVVIK | ||
Kommunale kontorer, nemnder, etc. settes alltid underordnet kommunenavnet (vi finner det vanskelig å vurdere når organet skal stå underordnet og når det skal stå på eget navn). F.eks.:
710 $a Vang $b Bygningsrådet
ikke:
710 $a Vang bygningsråd
10/12.11.87 | ||
Ordningsordet for en fylkeskommune er det geografiske navnet. F.eks.:
710 $a Nord-Trøndelag
ikke:
710 $a Nord-Trøndelag fylkeskommune
Fylkesmannen derimot er oppnevnt av staten for å ivareta statens interesser. Han er ikke underlagt fylket og riktig ordningsord blir (alternativ regel - dvs. 'Norge' sløyfes).
F.eks.:
710 $a Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
AVVIK opphevet 3.2.2010 | ||
Bruk av alternativ regel er opphevet. BIBSYS bruker hovedregelen, også for norske ambassader og konsulater.
4/7.11.96, rev. 3.2.2010 | |||
Presisering:
For korporasjoner med nærmere forklaring til underavdeling må man i BIBSYS registrere tilføyelsen i MARC-felt x10 $b, fordi kombinasjonen $a $b $q gir gal rekkefølge ved presentasjon. $q brukes bare for nærmere forklaring til $a.
Eksempel:
110 $a Spania $b Embajada (Norge)
24.26 Delegasjoner til internasjonale og mellomstatlige organisasjoner, konferanser, etc. |
AVVIK, opphevet 3.2.2010 | |
Bruk av alternativ regel er opphevet. BIBSYS bruker hovedregelen, også for norske delegasjoner til internasjonale og mellomstatlige organisasjoner, konferanser, etc.
4/7.11.96 | ||
Presisering:
Embetstittelen, årstall for embetsperioden, og personens navn for geistlige embetsmenn som handler i embets medfør, får innførsel som underordnet ledd i MARC-felt x10 $b for å få riktig presentasjon. F.eks.:
x10 $a Den Romersk-katolske kirke
$b Paven (1978- : Johannes Paul 2)
$w Romersk-katolske kirke
15/16.11.95 | ||
Når det gjelder prestegjeld, menigheter og menighetsråd innen Den norske kirke, følger BIBSYS ikke hovedregelen, men innfører disse direkte på eget navn. For andre kirke- samfunn følges regelen. F.eks.:
Borg bispedømme
Borg bispedømmeråd
Bergens stift
Jølster prestegjeld
Bekkelaget menighet
Bekkelaget menighetsråd
(Disse tilhører Den norske kirke)
MEN:
Metodistkirken i Norge. Moss menighet
Det lages en intern note i delfelt $h på autoritetsposten. F.eks.:
$a Den Norske kirke
$h Underordnede organer innføres direkte på eget navn
$w norske kirke
Kapittel 25: Standardtitler
23./24.03.04 VEDTAK | ||
Referansegruppe for samlinger ønsker ikke å bruke standardtittel for filmer og videoer. Det er ikke ofte vi har mange varianter av tittelen i BIBSYS. Se for øvrig 1.1B1 og 7.1B1
1995 EPOS | ||
Hovedregelen i BIBSYS-katalogisering er at en for verk blitt til etter 1500 registrerer originaltittel i MARC-felt 241 $a, fremfor å bruke standardtittel i MARC-felt 240 $a. Standardtittel i MARC-felt 240 $a brukes for verk blitt til etter 1500, når tittelen foreligger i flere varianter på originalspråket. F.eks.:
Gengangere/Gjengangere
Hamlet/The tragicall historie of Hamlet
AVVIK | ||
For verk blitt til etter 1500, bruker BIBSYS originaltittel fremfor standardtittel. Standardtittel brukes imidlertid for verk blitt til etter 1500, når tittelen foreligger i flere varianter på originalspråket.
31.10.79 | ||
BIBSYS følger ikke Katalogiseringsregler her, men gir opplysningene i en 500-note.
9/10.11.94 | ||
BIBSYS bruker standardtittel for verk blitt til før 1501.
Ved valg av standardtittel brukes Anonymous classics, London 1978, og Anonyme norske mellomalderverk : ei liste over standardtitlar / Magnus Rindal, Oslo 1994, som norm. Anonyme norske mellomalderverk har fortrinsrett hvor det er ulike former.
26.11.93 | ||
Alternativ regel følges.
BIBSYS følger: Greske og latinske navneformer inntil år 1500 / Hans Petter Christensen, Bjørg Tosterud Danielsen, BIBSYS 1995 som norm.
9/10.11.94 | ||
Analytter som har samme forfatter som første verk, får analytt-tittelen i MARC-felt 740 $a.
Analytter med annen forfatter enn første verk, får bi-innførsel i MARC-felt 7xx $a og $t.
AVVIK | ||
Har et dokument som består av to verk, fått hovedinnførsel under ordningsordet for en person eller korporasjon, bruker BIBSYS for verk blitt til etter 1500, originaltittel fremfor standardtittel. Standardtittel brukes imidlertid for verk blitt til etter 1500, når tittelen foreligger i flere varianter på originalspråket.
AVVIK | ||
Fellestitlene 'Utvalg' og 'Brev' brukes ikke i BIBSYS (men fellestittelen 'Verker' brukes).
7/8.06.93 | ||
Presisering:
BIBSYS-praksis ved katalogisering av lover har vært noe forskjellig. Iflg. Katalogiseringsregler skal selve loven katalogiseres under Norge + standardtittel for loven, mens kommentarutgaver settes under kommentator med bi-innførsel under loven i MARC-felt 610 $a og $t.
05.11.90 | ||
Alle lover skal ha tilføyet årstall, også første gang de utkommer. Årstallet tilføyes av katalogisator i delfelt $a i parentes etter lovens navn.
1995 EPOS | ||
BIBSYS bruker Norske lovtitler : fortegnelse over lover trykt i Norges lover 1685-1993 / utarbeidet av Hanne E. Strømø. - <5. utg.> - <Oslo> : Ad Notam Gyldendal / Det juridiske bibliotekfond, 1994, over standardtitler for norske lover.
29/31.05.95 | ||
Ved katalogisering av traktater mellom fire eller flere parter, brukes i BIBSYS følgende regel:
Som standardtittel for en traktat, etc. mellom fire eller flere parter brukes det navnet traktaten er kjent under. Norsk navn brukes hvis det finnes. I parentes tilføyes årstallet, eventuelt første årstall for ratifisering. SE-henvisninger fra alle aktuelle språkformer må registreres i BIBSYS.
AVVIK | ||
For Bibelens skrifter brukes en forkortet navneform (med enkelte unntak) i overensstemmelse med de formene som er brukt i den autoriserte norske bibeloversettelsen av 1978. For jødiske skrifter (Talmud) følges Encyclopedia Judaica, som også brukes av Library of Congress.
08.11.88 | ||
F.eks. ved Bibelen, og oversatte verker hvor standardtittel skal brukes, skal ordningen være strengt alfabetisk etter språk, og ikke som før med norsk først.
16.11.00 | ||
Standardtitler utformes bare for klassiske verker, ikke for pop- og jazzmusikk.
Kapittel 26: Henvisninger
08.11.88 | ||
Det er vanlig å henvise fra en ikke brukt navneform til den brukte. Er det kataloginnførsel under flere navn for en og samme person brukes SE-OGSÅ-henvisninger.
Katalogiseringsregler gir anledning til å skrive SE-OGSÅ-henvisninger selv om det ennå ikke er innførsel under vedkommende navneform (jfr. note, side 492). En slik henvisning krever imidlertid godt kjennskap til forfatteren og at det vil forventes å komme innførsel på et senere tidspunkt. SE-OGSÅ-henvisning som nevnt ovenfor bør skrives hvis det er gode grunner for det. I tvilstilfelle bør det ikke gjøres.
07.11.91 | ||
Er det flere varianter som forekommer, velger vi den formen som brukes mest (i dokumenter i BIBSYS). Er det like mange av hver, velger vi den mest fullstendige.
Vi lager SE-henvisning fra ikke-brukt form.
Delfelt $q (mer fullstendig navneform) brukes hvis det i delfelt $a bare er lagt initialer for fornavn. Delfelt $q brukes bare når identiske navn ikke kan skilles ved hjelp av årstall.
07.11.91 | ||
Vi bruker formen som står på tittelbladet, selv om den bare har initialer for fornavn og farsnavn. Det kan lages SE-henvisning fra full form. (I russiske navn skal ikke farsnavnet ha bare forbokstav når fornavnet er utfylt.)
29.01.80 | ||
Katalogiseringsregler sier at forfattere som bruker initialer i stedet for fullt fornavn skal ha henvisning fra navnet, hvis dette er kjent. Referansegruppen mener at en bør skrive SE-henvisning bare i de tilfeller hvor forfatteren bruker flere navneformer, d.v.s. både initialer og fullt navn. Øvrige SE-henvisninger fra fullt navn bør vurderes.
23/24.05.00 | ||
Transkripsjon av russisk følger fortsatt ISO-standard. For å forbedre gjenfinning av russiske navneformer, bør katalogisator legge inn henvisninger i autoritetsregisteret fra:
Navneformer brukt i dokumentet som katalogiseres
Fra andre kjente navnevarianter
Fra navnet transkribert etter nordisk transkripsjonstabell (norsk variant)
06.11.92 | ||
BIBSYS følger Katalogiseringsregler for sammensatte norske etternavn (uten bindestrek). Det lages SE-henvisning fra ledd som ikke er valgt som innførselselement.
Når etternavnets art er usikker og personens språk er norsk, lages alltid SE-henvisning fra første ledd av et sammensatt etternavn. Se også kommentar under 22.5C6.
06/7.11.97 | ||
BIBSYS følger Katalogiseringsregler mht. foranstilte artikler (24.5A), men for navn som ifølge reglene ikke skal ha innledende artikkel, lages se-henvisning fra navnet innledet med artikkel, hvis artikkelen opptrer i publikasjonen som en del av navnet. F.eks.:
110 $a Library Association
910 $a The Library Association
07.11.91 | ||
Initialer for institusjonsnavn, f.eks. n a f. blir søkbar som n a f. Hvis vi vil ha også naf søkbar, må det lages SE-henvisning fra NAF i tillegg. Dette gjøres bare hvis initialer forekommer på begge måter i publikasjonene.
Bilag A: Bruk av store bokstaver
28/29.11.84 | ||
BIBSYS bruker vanlig norsk rettskrivning i den bibliografiske beskrivelsen. F.eks.:
Den norske forleggerforening
ikke:
den Norske forleggerforening
I standardtitler for periodika brukes navneformen slik. F.eks.:
130 $a Skrifter $q Den norske forleggerforening
Presisering:
Første ord etter innledende artikkel i alle seriefeltene (440, 490, 491, 800 $t og 830) skal ha liten forbokstav.
Bilag C: Tall
Vedtak 3.2.2010 | ||
BIBSYS følger hovedregelen og beholder romertall i ordningsord for personer som er kjennetegnet ved hjelp av romertall (for eksempel regenter og paver).
Eldre ordningsord, som ble etablert etter tidligere praksis med å erstatte romertall med arabiske tall, kan rettes i autoritetsregisteret etter ønsker og behov.